Hva skjer med «bykrykkjene» i Hammerfest?

Sommersesongen 2021 har det vært et rekordstort antall krykkjer som har hekket på noen av hustakene i Hammerfest sentrum. Støy og skitt fra krykkjene har vært til betydelig plage for mange. Samtidig er det ulovlig å forstyrre krykkja i hekkesesongen.

Pressemelding fra Hammerfest kommune


Krykkjer hekker på hustak - Klikk for stort bildeFra taket på E.K. Hansen-bygget Tor Harry Bjørn

Vi undersøker hva som kan gjøres, og planlegger for neste sesong

Hammerfest kommune er nå i gang med å undersøke hva som er mulig å gjøre for å hindre at krykkja slår seg til på bygninger, og vi planlegger å gjennomføre tiltak før neste hekkesesong i 2022.

Krykkja er truet av utryddelse

Bestanden av krykkje er estimert til å gått ned med hele 50 – 80 % siden 1984. Årsakene til dette er mange, men en viktig faktor er at egg og unger er lett bytte for rovfugl som havørn, ravn, kråke, gråmåke og svartbak i de naturlige koloniene langs kysten. Klima- og miljøendringer kan også ha bidratt til at krykkjene har vanskeligere for å finne mat i havet enn tidligere. På mange naturlige hekkesteder har ungene sultet i hjel i reiret på grunn av matmangel. For krykkja i Hammerfest ser det imidlertid ut som om mattilgangen har vært god de senere år, og krykkjeungene har vokst opp.

Siden krykkja er utrydningstruet, er den ført opp på «rødlista» som sterkt truet (EN) for truede arter i Norge, og den har et sterkt vern. Som for andre arter, er det ulovlig å forstyrre krykkja i hekkesesongen.

Krykkja søker til byer

Det er et generelt fenomen at krykkja søker seg til byer og tettsteder for å hekke – ikke bare i Hammerfest. Nærheten til mennesker gir krykkja beskyttelse mot rovfugl, så det er rett og slett tryggere for krykkja og større sjanse for å få frem unger i byen. Vi antar at det også er en stor del av forklaringen lokalt i Hammerfest. Krykkjebestanden på Melkøya er sterkt redusert siden de etablere seg der etter utbyggingen, trolig pga. stor predasjon fra rovfugl. Muligens har noen av disse flyttet til byen for å unngå dette.

I motsetning til andre måkearter lever ikke krykkja av matrester og avfall fra mennesker, men drar ut på havet for å finne mat.

Det kommer til å bli flere krykkjer i årene fremover

Når krykkja har etablert et hekkeområde der den lykkes i å fostre opp unger, vil den øke i antall og komme tilbake til det samme området. Hvert krykkjepar legger 1-3 egg  og bestanden kan dermed øke ganske raskt hvis hekkingen blir vellykket. Vi forventer derfor at antallet krykkjer som kommer tilbake neste år er større. Ved siden av å gjennomføre tiltak er det derfor også et stort behov for løsninger for sameksistens.

Det er praktisk umulig å fjerne krykkja fra byen

Krykkja søker naturlig tilbake til der den hekket forrige sesong – den oppsøker ofte samme reirplassen når den skal hekke. Om den ikke klare å etablere reir der den var sist, vil den oftest finne et sted i nærheten. Det er ikke praktisk mulig å gjøre alle tak i byen utilgjengelige for krykkja, og vi må derfor regne med at vi alltid vil ha hekkende krykkjer i Hammerfest sentrum. Det vi kan gjøre, er på den ene siden å gjøre tiltak på enkelte tak, slik at krykkja ikke slår seg til der – og på den andre siden prøve å tilrettelegge for steder der krykkja vil ønske å etablere seg. På den måten kan vi til en viss grad kunne lykkes i å styre hvor i byen krykkja skal være, men erfaringsmessig har vi ingen garanti for å lykkes med det.

Tilrettelegge for hekking på ønskede steder

Det er mulig å prøve å tilrettelegge for steder der vi ønsker at krykkja skal slå seg til og hekke. Den trives naturlig i forholdsvis bratte fjellskrenter og på tak og husvegger der den har naturlig bekyttelse mot rovdyr. Flere byer har forsøkt å lage «krykkjehoteller» for å styre krykkja vekk fra bebodde hus – med vekslende hell. Det er viktig å være klar over at vi ikke har noen garantier for at krykkja vil akseptere hekkeplassene vi legger opp til. Krykkjehotellene må nok også ligge nokså nære byen for at krykkjene skal få den beskyttelsen mot rovdyr som de søker fra menneskelig aktivitet.

En plassering som vi undersøker nærmere nå er fjellskrenten bortenfor Akkarfjordveien og Vestisen, mot Storsvingen. Det må fjernes en del masse og tilrettelegges i fjellsiden med trehyller som egner seg for redebygging. Dette må også gjøres i dialog og forståelse med beboere i nærheten.

Sikre enkelte tak mot hekking

Når krykkja først har etablert seg, bygget rede og lagt egg, er den vernet, og det er ulovlig å forsøke å fjerne den. Alle tiltak må derfor gjøres før krykkja etablerer seg på våren og etter at den har reist på høsten. Ved å gjøre tak- og fasadeendringer kan man gjøre en bygning uegnet for krykkja. Glatte takplater, fjerning av utspring på vegger, og fysiske hindringer på tak kan gjøre at krykkja ikke får etablert reir. Dette har blitt gjort på Hammerfest videregående skole, og det har vært vellykket.

Bygning med og uten hekkende krykkje - Klikk for stort bildeHammerfest vgs før og etter tiltak mot krykkje

Det går også an å montere fysiske hindringer for krykkjene. «Måsepigger» kan monteres på vinduskarmer og fremspring, og man kan spenne parallelle tråder over tak som hindrer krykkja i å lande og bygge rede.

Det finnes enda ikke nok kunnskap om hva som faktisk fungerer best for å hindre krykkja i å etablere seg, og vi er trolig nødt til å bruke noen sesonger til å prøve oss frem og sanke praktisk erfaring. Ulike tak og bygninger kan kreve ulike tiltak.

Kommunen kan bare gjøre tiltak på kommunale bygninger

Det er bare på bygninger som kommunen selv eier, vi kan gjøre tiltak for å hindre krykkja i å hekke. Om vi lykkes i å hindre krykkja på ett tak, vil den mest sannsynlig bare flytte til nabotaket. Det er derfor viktig at vi får kartlagt hvilke tiltak som faktisk virker og som det er praktisk mulig å gjennomføre, slik at vi kan gi råd til andre gårdeiere i byen og få til et samarbeid om å styre hvor i byen krykkja kan være.

Det kommer til å ta tid å håndtere krykkjeproblemet

Vi kan ikke vite på forhånd om og hvordan tiltakene vi prøver vil fungere. Vi må derfor trolig bruke flere sesonger på å samle kunnskap om hva som er mulig, da også i samarbeid med krykkjeforskere og andre byer med samme utfordringer. I mellomtiden må vi nok regne med å måtte leve med krykkjene i hekkesesongen, fra mars til september. Slik det ser ut nå, så kommer vi nok på kort sikt trolig ikke til å få krykkja helt bort fra sentrum, så vi er nødt til å finne frem til en eller annen form for sameksistens som er til å leve med.

Kontakt

Håvard Hargaut-Jensen
Fagansvarlig forvaltning og utvikling
Bolig- og Eiendomsavdelingen
E-post
Mobil 975 74 598
Tor Harry Bjørn
Natur-og miljøfaglig rådgiver
Plan og Utvikling
E-post
Telefon 78 40 25 88
Mobil 934 90 883