Plast på avveie

Tv-aksjonen NRK 2020 går til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet. Aksjonen vil gjennomføres 18. oktober.

Av Tor Harry Bjørn, Natur- og miljøfaglig rådgiver

 

Les mer om TV-aksjonen

Mye plast havner i naturen, hvor det gjør skade i naturmiljøet. I havet blir også plast brutt ned til mikroplast. De ørsmå plastbitene kan også inneholde miljøgifter som også er skadelige.

 Mengden av plastforsøpling i de store have­ne får stor oppmerksomhet. Plastavfall dekker enorme areal i verdenshavene, og forskere mener at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet hvis utviklingen fortset­ter som nå (World Economic Forum, 2016). Plast kan gjøre stor skade på dyrelivet, både på land og i hav. Dyr og fugl på land og i sjø kan bli skadet av gjenstander, de kan bli kvalt av tauverk og annen plast, og de kan spise plast og annet søppel som fyller magen og kan føre til sultedød.

Globalt utgjør plast 80 prosent av det marine avfallet, og plast er utvilsomt verdens største forsøplingsproblem og et enormt globalt miljøproblem. Ifølge studier utført for Miljødirektoratet havner 8000 tonn plast i havet i Norge hvert år, og 950 000 tonn på verdensbasis. Det kan ta flere hundre år før plast brytes ned, som figuren lengre ned viser, og mange plastgjenstander vil bli delt opp til mikroplast. Det er funnet mikroplast i mange næringsmidler, som hon­ning, øl og flaskevann (MDir, 2016), samt i de mest avsidesliggende steder på kloden og videre også i luftrommet.

Det er dokumentert at plast blir spist av små sjødyr og av fisk, og kan i neste omgang komme inn i menneskenes kropp.

Kilder til plastforsøpling

Avslitt gummi fra bildekk er den største land­baserte kilden i Norge til mikroplast i havet, med 5000 tonn pr. år. Dernest følger gummi­granulat fra kunstgressbaner med 1500 tonn, maling med 1000 tonn, tekstiler og plastpellets. Mikroplast i kosmetikk utgjør bare 0,1 % eller 9 tonn.

Plast på avveie, i landskapet og i vann blir brutt ned av vær og vind, bli fraktet med flomvann eller bli værende i jorda som små plastbiter/mikroplast. Også i bygge- og anleggsvirksomhet oppstår en del plastemballasje som kan komme på avveie. Det er imidlertid strenge krav til avfallshåndtering og kildesortering.

Plast i fjæresonen er et årlig tilbakevendende tema i kommunen. Mange av kommunens strender fylles med ny plast årlig, og kildene er mange, både lokale, fiskeri og fra områder langt unna. Store mengder ryddes bort hvert år.

Heliumballonger kan også være en kilde til plastforsøpling. Ballongslipp skjer ofte som del av arrangement. Heliumballonger stiger raskt opp og vil havne som søppel på ukjent sted på land eller i sjø, med den skade det kan føre til for natur og dyreliv.

Når det gjelder plast er det sentralt

  • at minst mulig plast kommer ut i naturen
  • at forbrukerne kjenner til produkter som kan inneholde mikroplast, og hvordan de kan unngå dem.
  • å arbeide for at kommunen skal bli en plastposefri kommune og kraftig redusere bruken av engangsplast
  • å jobbe for å redusere avfallet fra hver innbygger.

Kunnskap lokalt er viktig

Gjennom å kartlegge og overvåke forsøplingen langs veier, stier, torg, parker, vassdrag, innsjøer, strender, øyer, holmer og havbunn kan kommunen samle inn data om forsøplingen over tid og få på plass troverdig kunnskap og statistikk om forsøplingssituasjonen.

Målet er å identifisere kildene. Når kildene er identifisert, kan arbeidet med å finne årsakene til forsøplingen begynne. Hvilke løsninger og tiltak som vil fungere, er helt avhengig av årsakene til forsøplingen.

Målet er å identifisere kildene. Når kildene er identifisert, kan arbeidet med å finne årsakene til forsøplingen begynne. Hvilke løsninger og tiltak som vil fungere, er helt avhengig av årsakene til forsøplingen.

For å få dette til kan kommunen blant annet

  • bytte gummigranulat i kunstgressbaner med miljøvennlig ifyll
  • innføre forbud mot salg og bruk av heliumballonger på kommunens områder
  • informere innbyggerne om mikroplast i hverdagsprodukter
  • arbeide for å redusere mengden plastemballasje, byggeplast med mer som kommer ut i naturen
  • vedta å slutte å bruke engangsemballasje, plastbestikk osv. i egne lokaler, bygg og virksomheter.

Virkemidler og tiltak

Kunstgressbaner uten mikroplast

Hammerfest kommune har flere kunst­gressbaner. Alle nye baner, og gamle som er modne for utskif­ting, bør få miljøvennlig ifyll etter hvert som slike materialer med gode bruksegenskaper blir utviklet. Miljødirektoratet har laget for­slag til forskrift som skal sikre at gummigra­nulater ikke kommer på avveie. En bør snarest komme i gang med å installere oppsam­lingsordninger for de eksisterende banene med plastifyll.

Forbud mot heliumballonger

Hold Norge Rent har lansert ballongvett-regler, og kommunen bør innføre forbud mot salg og slipp av heli­umballonger fra kommunal grunn. Forbudet kan søkes innarbeidet i politivedtekt og i kom­munens arrangementshåndbok.

Reduksjon i engangsplast

Selv om plast ikke utgjør hoveddelen av søppel på offentlig plass, er det miljømessig uheldig. Kommunen bør ta initiativ overfor serveringsbransjen i sentrum for å se på mu­ligheten for bruk av flergangs- eller biolo­gisk nedbrytbar emballasje til ta-med-mat.

Forbrukerinformasjon

Ryddeaksjoner og informasjonskampanjer rettet mot forbrukere om mikroplast og miljøgifter i hverdagsprodukter bør bli gjen­nomført. Disse kan bli samordnet med annen miljøinformasjon, eksempelvis om riktig håndtering av farlig avfall.

Kildene til marint avfall er sammensatte. Noe dumpes direkte i havet, noe kommer fra store søppelfyllinger som ligger ved kysten, noe kommer fra kystnær aktivitet, noe kommer fra forsøpling langs veier som er i nærheten av havet, noe kommer fra avløpsnettet og noe føres ut i havet med flom eller vind. Dessuten kommer en god del av avfallet fra maritim næring.

Studier tilsier at opprydding i strandsonen faktisk er den mest effektive oppryddingsmetoden.

Alt avfall, uansett opphav, materiale eller nedbrytbarhet, kan potensielt gjøre skade i naturen. Det finnes mange ulike typer nedbrytbar plast, men alt bruker tid på å bryte ned, og svært lite brytes ned i det mørke og kalde vannet i arktiske strøk. Nedbrytningsprosessen i det marine miljøet er uansett langsom. Nedbrytbar plast skaper for øvrig utfordringer i tilknytting til gjenvinning. Plastalternativene har ulike egenskaper og smeltepunkter og kan derfor ikke håndteres i ordinære avfallsstrømmer. Det beste for miljøet er å redusere plastforbruket, velge produkter av resirkulert plast og alltid sørge for å kildesortere plasten etter bruk. Flere hundre millioner tonn plastavfall blir hvert år eksportert fra Europa, Nord-Amerika og Australia til Sørøst-Asia. Landene som tar imot dette avfallet mangler ofte gode systemer for avfallshåndtering og er samtidig blant verdens største kilder til forsøpling. Stadig flere av disse landene nekter nå å være verdens søppeldynger.

Om årsaker til forsøplingen:

Late, sløve eller uvitende personer som kaster avfall som sneiper, snus og mat- og drikkevareemballasje på bakken, i byrommet, langs veien eller i naturen, er bare én av mange kilder til forsøpling. Holdnings- og adferdsendring hos folk flest er derfor kun en del av løsningen.

Årsakene til forsøpling er langt mer sammensatt. Produkter og avfall lekker og kommer på avveie i hele livssyklusen fra produksjon via transport, distribusjon og bruk til avfallshåndtering.

Konsentrasjonen av marin forsøpling fordeler seg slik:

  • Havoverflaten/vannsøylen: en kilo per kvadratkilometer
  • Havbunnen: 70 kilo per kvadratkilometer
  • Strandsonen: 2000 kilo per kvadratkilometer

Indikatorer som kan si noe om utviklingen:

  • Mengde plastsøppel som samles inn i kommunen av avfallsselskapet
  • Mengde søppel som samles inn på strandryddeaksjoner
  • Mengden søppel fra kommunen, næringslivet etc.

Klikk for stort bildeNedbrytningstid på ulikt søppel    

Hvem har ansvaret

Både Forurensningsloven, avfallsforskriften og forurensningsforskriften fordeler ansvar for ulike typer forsøpling. Forurenser betaler-prinsippet ligger til grunn for alle bestemmelser knyttet til avfall og forsøpling. Kommunen er ansvarlig myndighet, og fylkesmannen er kontrollinstans. En utfordring er imidlertid at kommunen ofte ikke har mulighet eller ressurser til å sette inn tiltak mot avfall på avveie, eller å gjøre detektivarbeidet som kreves for å finne ansvarlig forurenser.

Forurensningsloven slår fast at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.

Ansvaret for å samle inn husholdningsavfall ligger hos kommunen. Den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til et lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes. Loven fastslår også at de som driver utsalgssteder, turistanlegg og lignende, skal sørge for å sette opp og tømme avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet eller anlegget. På offentlige steder skal kommunen sørge for avfallsbeholdere og tømming av avfall. Langs offentlige veier ligger dette ansvaret hos den aktuelle veistyresmakten.

Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall ulovlig, skal fjerne det eller dekke utgifter knyttet til opprydding. Dette gjelder også dersom søppel har blitt spredd som følge av manglende avfallsbeholdere eller avfallstømming.

Avfallsforskriften fastslår at kommunen skal sørge for at kasserte, mindre fritidsbåter kan leveres vederlagsfritt til et mottak i, eller i nærheten av, kommunen.

Forurensningsforskriften inneholder bestemmelser for levering og mottak av avfall fra skip. Den pålegger havneansvarlig å etablere og drifte mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip i havnen. I tillegg skal havneansvarlig utarbeide en avfallsplan i samråd med berørte parter, som skal godkjennes av fylkesmannen hvert tredje år. Skipsføreren skal på forhånd gi melding om levering av avfall og lasterester i havnen, og havneansvarlig plikter å varsle Sjøfartsdirektoratet når et skip ikke leverer avfall i samsvar med denne meldingen. Omkostningene knyttet til mottak og håndtering av avfall fra skip, skal dekkes gjennom avfallsgebyrer som kreves inn fra skipene som anløper havnen.

Klikk for stort bilde 

Kontakt

Tor Harry Bjørn
Natur-og miljøfaglig rådgiver
E-post
Telefon 78 40 25 88
Mobil 934 90 883