Koronanytt - uke 24

Covid-19-pandemien - oppdatering uke 24 – 2021

Smittevernoverlegen har ordet

Mohammed Sherif

Klikk for stort bildeSTATUSRAPPORT

LOKAL STATUS - HAMMERFEST

Se oversikt over testede, smittede, i karantene og vaksinerte.

  • 35 % av befolkningen i Hammerfest er vaksinert med 1. dose
  • 24 % av befolkningen i Hammerfest er vaksinert med 2 doser
  • 5 % av beolkningen i Hammerfest har oppnådd naturlig immunitet
     
  • I uke 25 forventer vi å motta 630 doser av Pfizer/BioNTech
  • I uke 26 forventer vi å motta 564 doser av Pfizer/BioNTech
  • I ukene 29–31 forventer vi leveranse på ca. 3500 doser
  • Vi er i gang med vaksinering av risikogruppe 7 – 9
  • Risikogruppe 1 – 6 er vaksinert (eller har fått tilbud om vaksine)

Finnmarkssykehuset vaksinerer også eget personell

Vi vaksinerer kun med Pfizer/BioNTech

Prioriteringsrekkefølgen for risikogruppene:

  1. Beboere i sykehjem (fullført)
  2. Alder 85 år og eldre (fullført)
  3. Alder 75-84 år  (fullført)
  4. Alder 65-74 år og samtidig personer mellom 18 og 64 år med de alvorligste kroniske sykdommene
  5. Alder 55-64 år med underliggende sykdom/ tilstand
  6. Alder 45-54 år med underliggende sykdom/ tilstand
  7. Alder 18-44 år med underliggende sykdom/ tilstand
  8. Alder 55-64 år
  9. Alder 45-54 år
  10. Alder 18-24 år og 40-44 år
  11. Alder 25-39 år
  • Annen alvorlig sykdom/ tilstand vurderes individuelt av fastlege
  • Lokal risikovurdering: Risikonivå 3 (av 5). Tiltaksnivå 3 (av 5).

NASJONAL STATUS:

Statistikk om koronavirus og covid-19 (fhi.no)

Smittetallet R

0,7

Smittetallet R (reproduksjonstallet) er en beregning av hvor mange en smittet person i gjennomsnitt smitter videre. Dersom R er lavere enn 1, vil epidemien avta, mens den vil øke hvis R-tallet er over 1

  • Nedgangen i antall meldte tilfeller nasjonalt av covid-19 fortsetter.
  • Siste to uker har Oslo flest meldte tilfeller per 100 000 innbyggere (100), etterfulgt av Agder (78) og Vestfold og Telemark (77). Lavest forekomst var det i Nordland (9) og Møre og Romsdal (12).
  • Antall kjente større smitteutbrudd har økt fra fem til syv.
  • De fleste utbrudd siste uker, hovedsakelig blant ungdom og unge voksne, har kommet raskt under kontroll.
  • Antall bekreftede tilfeller med Delta-virusvarianten har økt fra totalt 50 tilfeller fram til uke 21, 84 tilfeller fram til uke 22 og nå totalt 139 tilfeller til og med uke 23.
  • Forekomsten av nye sykehusinnleggelser og dødsfall har vært lav og synkende de siste ukene. Dette skyldes trolig at vaksinasjon beskytter de eldre og andre med forhøyet risiko for alvorlig forløp.
  • Gjenåpningen framover vil måtte balanseres mot sykdomsbyrden, særlig sykehusinnleggelser, kapasitet i helsetjenesten og vaksinasjonsprogrammets framgang.

Vi forventer at sporadiske utbrudd vil være bildet de nærmeste ukene når det blir økende sosial interaksjon.

Kommunene med utbrudd må fortsette med forsterket testing og smittesporing samt generelle kontaktreduserende tiltak ved behov, mens andre kommuner må ha beredskap for forsterkning på kort varsel. Dette kan utfordre kommunenes kapasitet for testing og smittesporing ettersom man også skal styre vaksinering.

UTBRUDDSSPESIAL

MAI-UTBRUDDET

(smittetilfeller #94 – #423)

Smittesituasjonen er nå mindre alvorlig. Smittespredningen vurderes oversiktlig, med viss grad av uforutsigbarhet. Vurderingen baserer seg bl.a. på at mange av de nye smittetilfellene ikke har vært definert som nærkontakter (dermed ikke vært i karantene) og at vi dessuten har hatt ukjent smittekilde hos to av de ti siste smittetilfellene. Vi ser avtagende smittespredning i samfunnet. Sykdomsbyrden er synkende. Uke 24 sine positive tilfeller har bl.a. påvirket hjemmetjenesten, to barneskoleklasser og en barnehage.

Kommuneoverlegene gjør løpende vurdering av risikonivå. Risikonivået er fortsatt 3, hvilket innebærer:
«Økende insidens utenom avgrensete utbrudd og fare for rask akselerasjon i insidens. Tilfellene er dels sporadiske og dels klynger i ulike miljøer. Rundt 10–20 % har ukjent smittesituasjon. Kapasitet for smittesporing og testing er presset»
Epidemiologiske tall tilsier derimot nivå 5, mens andre kriterier ligger nede på nivå 2-3.

Vi har løpende dialog med FHI angående videre tiltak. FHI støtter kommuneoverlegenes forslag om å lette noe på tiltakene fra tirsdag 22. juni. Kommuneoverlegene har foreslått oppdatert lokal forskrift med en del lettelser, som vil vurderes i formannskapet på mandag 20. Juni. Ytterligere lettelser av restriksjoner forventes fra tirsdag 22.06.

Midlertidig forskrift om smitteverntiltak.

Klikk for stort bildeFigur 1. Glidende 14-dagers insidens per 100 000 innbyggere per dag basert på prøvedato gjennom hele pandemiperioden, Hammerfest. 

Klikk for stort bildeFigur 2. Antall tilfeller av covid-19 rapportert per dag basert på prøvedato, Hammerfest, uke 2021-20 til uke 2021-24. 

Status for koronavaksinering i Hammerfest kommune

Når blir de forskjellige gruppene vaksinert?

Risikonivå for Hammerfest kommune

SPØRSMÅL OG SVAR

SEROLOGI og PCR tester tatt i utlandet, kan de etterregistreres?

Prøveresultater fra utlandet vises ikke i det norske koronasertifikatet, og kan heller ikke brukes som grunnlag for å vise status som beskyttet eller for beregning av antall vaksinedoser. Etterregistrering av prøvesvar fra tidligere påvist koronasykdom fra utlandet til MSIS er ikke mulig. Opplysninger i MSIS er regulert i MSIS-forskriften. I tråd med MSIS-forskriften skal MSIS inneholde informasjon om personer i Norge, så det åpner ikke for registrering av prøvesvar fra andre land for personer som ikke lenger er syke.

Finnes det noen alternativ til etterregistrering?

Dersom man har mistanke om sykdom (i Norge eller utlandet) eller bekreftet gjennomgått sykdom (fra utenlandsk laboratorium), kan antistoffserologi utført ved et norsk mikrobiologisk laboratorium brukes som grunnlag for å vise at en vaksinedose er tilstrekkelig. Dette gjelder kun antistoffanalyser som registreres i MSIS Lab-databasen, og som dermed vises på HelseNorge. Antistofftesten må tas senest dagen før du får koronavaksine for at systemet skal skjønne at du hadde covid-19 før du ble vaksinert og dermed bare trenger én vaksinedose. Resultat fra antistofftesten vil ikke vises i koronasertifikatet selv om data fra denne testen gir grunnlag for «fullvaksinert»-status i koronasertifikatet, på lik linje med at positive PCR- eller antigentester eldre enn 180 dager ikke vises. Folk i denne situasjonen kan bli forvirret over at de ikke har gyldig koronasertifikat basert på gjennomgått covid-19, eller at det står i sertifikatet «Ingen gjennomgått koronasykdom å vise». Forklaringen på dette er at det er ingen gjennomgått koronasykdom siste 180 dager å vise.

Skal de hvor det er tvil vaksineres med to doser?

FHI viser til Vaksinasjonsveilederens koronadel om vaksinasjon etter gjennomgått covid-19, her står det

«Ved tvil om den som skal vaksineres tidligere har gjennomgått covid-19, skal det tilbys fullvaksinering etter det aktuelle preparatets godkjente vaksinasjonsregime».

 

Er det krav til intervallet mellom infeksjon og vaksinasjon for at man skal regnes som fullvaksinert etter 1 vaksinedose?

FHI anser at én vaksinedose er nok til de som tidligere har gjennomgått covid-19 (godkjent PCR-test/annen NAT, antigentest eller antistofftest utført ved norsk mikrobiologisk laboratorium) uavhengig av hvor lenge siden det er man gjennomgikk covid-19. FHI anbefaler at denne dosen gis minst 3 måneder etter tilfriskning, da dette gir best effekt av vaksinasjon. Dersom dosen gis tidligere enn 3 måneder vil den allikevel være gyldig, og man anses som fullvaksinert, så lenge intervallet mellom de to hendelsene er minimum 3 uker.

Trenger personer som har hatt infeksjon og vaksinasjon med minst 3 ukers intervall uansett bare 1 vaksinedose?

Svaret på dette er i øyeblikket ja, men rådene rundt boosterdoser kan endres basert på den epidemiologiske situasjonen og tilgangen på vaksiner.

Vil norske koronasertifikat basert på kombinasjonen av infeksjon og vaksinasjon med over 180 dagers intervall bli godtatt i utlandet, selv om det ikke er mulig å finne data om infeksjon så langt tilbake i tid i sertifikatet?

Vi har dessverre ikke oversikt over hvilke regler de ulike landene kommer til å legge til grunn for sine koronasertifikat, men vi har fått bekreftet at EU fra sentralt hold anbefaler at kombinasjonen av infeksjon og vaksine skal gi gyldig koronasertifikat, ved at vaksinedosen registreres som 1 av 1. I øyeblikket er det stor variasjon mellom de enkelte lands anbefalinger om minimums- og maksimumsintervall mellom infeksjon og vaksine, dette skyldes blant annet ulike smittesituasjoner og ulik tilgang på vaksine. I Norge har vi - med utgangspunkt i nåværende medisinsk kunnskap

- valgt en praksis hvor vi anbefaler én dose vaksine etter gjennomgått infeksjon, uavhengig av hvor langt intervall det er mellom disse to hendelsene (gitt at intervallet er minst 3 uker).

Indikasjon for vaksinering av barn og unge mellom 12 og 15 år med alvorlig underliggende sykdom?

FHI anbefaler at barn og ungdom med særlig alvorlig grunnsykdom får tilbud om vaksine. Dette gjelder de som har alvorlig underliggende sykdom beskrevet i prioriteringsgruppe 4, dvs. diagnoser merket med

*. Dosene kan gis med 3-12 ukers intervall, avhengig av alvorlighetsgrad av sykdom hos den enkelte og hva som er praktisk og tilgjengelig. FHI har dialog med barnelegene angående identifisering av hvilke enkeltpasienter som inngår under «andre tilstander med særlig høy risiko som kan vurderes individuelt», og vil komme tilbake til dette i senere kommunikasjon. Der kommunene er i tvil om vaksinasjon, anbefales det dialog med behandlende barnelege.

Hva sier studiene ved kombinasjon av ulike koronavaksiner?

Resultater fra fire studier fra Storbritannia, Spania og Tyskland om kombinasjon av ulike koronavaksiner er publisert. Studiene tyder ikke på̊ nye eller uventede bivirkninger av å kombinere ulike vaksiner og immunresponsen er minst like god. Gjennomgått covid- 19-sykdom etterfulgt av én vaksinedose gir også god beskyttelse. Det tyder på at immunforsvaret reagerer godt selv om man stimulerer det på to forskjellige måter. Det er ikke sett andre typer bivirkninger hos de som har fått infeksjon og deretter vaksine enn hos de som har fått to doser av samme vaksinetype.

DELTAVARIANTEN (indisk mutant)  

Oppdatert risikovurdering om delta-varianten av koronaviruset. Folkehelseinstituttet har laget en ny risikovurdering i lys av en mulig framvekst av Delta- varianten, tidligere omtalt som den indiske varianten. Delta-varianten gir mer alvorlig sykdom enn Alfa- varianten og smitter lettere. Vaksinasjon med bare én dose beskytter litt dårligere mot sykdom forårsaket av denne varianten. Heldigvis ser det ut til at beskyttelsen mot alvorlig sykdom, også med bare én vaksinedose, er veldig god. En ny SARS-CoV-2-variant med betegnelsen Delta eller B.1.617.2 som første gang ble påvist i India i desember, er nå blitt den dominerende varianten i Storbritannia. Varianten vekker også bekymring i Norge. En økende andel av virus som sekvenseres er Delta varianten, men andelen er fortsatt liten. Totalt er 139 tilfeller påvist (per 15.06).

  • FHI har vurdert seks risikospørsmål om denne varianten. Risikoen er sannsynligheten for at en hendelse (av et vurdert omfang) inntrer ganget med størrelsen på konsekvensene. Se tabellen under.
  • Det er fortsatt begrenset kunnskap om denne varianten, så Folkehelseinstituttet har bare middels tiltro til vurderingene.
  • Utviklingen i Storbritannia følges nøye. Der er Delta nå dominerende og oppfattes som betydelig mer smittsom enn Alfa, som har dominert til nå. Tilsvarende utvikling er ikke sett i Danmark der Delta i et par måneder har forekommet i et stabilt lavt antall. Enkelte andre land, inkludert Finland og Sverige, har rapportert om større utbrudd med Delta de seneste ukene.
  • Delta ser ut til å øke risikoen for sykehusinnleggelse sammenliknet med Alfa.
  • Vaksinasjon med bare én dose mRNA-vaksine (Comirnaty (BioNTech og Pfizer) og Moderna) beskytter noe mindre mot sykdom forårsaket av Delta, men meget godt etter to doser. Beskyttelsen mot alvorlig sykdom er sannsynligvis høy etter både én og to doser. Det er derfor fornuftig å benytte et langt intervall (inntil 12 uker) til andre dose for å nå flest mulig tidlig med minst én dose.
  • Delta vil sannsynligvis spre seg videre i Norge og etter hvert bli dominerende. Vi regner med at epidemien likevel kan holdes under kontroll med effektiv gjennomføring av dagens tiltak og fortsatt rask vaksinasjon av flest mulig.
  • Kunnskapen om, og framveksten av Delta i Norge må følges nøye. Risikovurderingen vil bli oppdatert ved behov.

DIVERSE KORONAINFORMASJON  

Undersøker noen få tilfeller av hjerteproblemer etter vaksinasjon med mRNA-vaksine

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA), Legemiddelverket og FHI følger nå nøye med på noen rapporterte tilfeller av myokarditt (hjertemuskelbetennelse) og perikarditt (betennelse i hjerteposen). Det er ikke avklart om det er noen sammenheng med vaksinen.

Etterregistrering av koronavaksiner tatt utenfor Norge (repetisjon)

Det er nå mulig å få etterregistrert koronavaksiner tatt i utlandet, forutsatt at de er godkjent av det europeiske legemiddelbyrået EMA. Slik kan du få informasjonen inn i det norske koronasertifikatet. Dokumentasjonen må minst inneholde alle variabler som er obligatoriske i innmeldingen til SYSVAK: Identifikasjonsnummer, vaksinasjonsdato og vaksine. Dokumentasjonen bør også inneholde batchnummer, vaksinatør og signatur eller stempel. Ved registrering i journalsystemet som fastlege, kommunehelsetjenesten eller privat helsetjeneste bruker, vil opplysningene dukke opp i koronasertifikatet etter noe tid, alt fra noen sekunder fra registrering til et døgn, avhengig av hva slags journalsystem som blir brukt til registrering.

Johnson og Johnson-vaksinen

Dette er en vaksine som ikke er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, det er derfor ikke en vaksine som vi har eller kommer til å benytte i vaksinasjonsarbeidet i kommunen. FHI anbefaler ikke denne vaksinen.

Regjeringen har imidlertid besluttet at personer som ønsker det, kan bli vurdert av lege for om de kan få Janssen-vaksinen. For de fleste vil risikoen for alvorlige bivirkninger av Janssen-vaksinen være større enn fordelene, slik situasjonen er nå. Det gjelder også for de fleste som skal reise til utlandet. Janssen-vaksinen fås kun hos lege, basert på en grundig risiko-nytte-vurdering.

Ved henvendelser om denne vaksinen, er det altså fastlege som må gjøre en individuell vurdering.

Disse pasientene har det ingen hensikt å ikke henvises til kommunen, vi kan kun tilby Pfizer-vaksiner.

Antistoffmåling etter vaksinasjon

Antistoffmåling for å vurdere beskyttelse etter vaksinasjon med koronavaksine anbefales foreløpig ikke. Det er foreløpig ikke definert et minste antistoffnivå som gir beskyttelse mot SARS-CoV-2-infeksjon. I tillegg til antistoffer, antas det for eksempel at forsvarsceller (T-celler) vil være viktige i beskyttelse mot covid-19-sykdom.

Endringer i vaksineleveranser i sommer

Norge får færre vaksinedoser fra Pfizer-BioNTech i juli, august og september enn forventet. I juni mottar Norge ca. 300 000 doser per uke fra Pfizer-BioNTech. I de kommende de neste tre månedene er prognosen nedjuster til 200.000 doser per uke. Det innebærer 900.000 færre doser enn vi hadde håpet på i disse månedene, med utgangspunkt i juni- leveransene. Samtidig ser det ut til at vi får en økning i leveransene av Moderna-vaksinen i juli og august, som til en viss grad vil kompensere for de reduserte leveransene fra Pfizer-BioNTech.

Intervall mellom vaksinedoser av mRNA-vaksine (Pfizer/BioNTech)

I Hammerfest kommune etterstreber vi et tidsintervall på seks uker mellom første og andre dose.

Avklaring av smitteverntiltak for helsepersonell fra "gule områder" (land uten karanteneplikt)

Innreisende fra "gule områder" har i øyeblikket ikke karanteneplikt og heller ikke testplikt. Dette fordi forekomsten av covid-19 i disse områdene er så lav at vi anser sannsynligheten for at reisende tar med seg smitte inn i landet, som svært lav. Helsepersonell kan måtte jobbe med utsatte pasienter som ikke er "beskyttet" (er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 infeksjon). Det er derfor svært viktig at helsepersonell ikke bringer med seg smitte. Risikoen for at helsepersonell medbringer smitte etter reiser i "gule områder", er i øyeblikket ikke større enn om de reiser innenlands. Vi mener at "beskyttet" helsepersonell som har vært på reise i områder uten karanteneplikt, bør følge de samme reglene som andre innreisende fra de samme områdene. I øyeblikket betyr det at de ikke trenger testing dersom de har vært i "gule områder". Dette kan imidlertid endres, og "beskyttet" helsepersonell må da følge de samme reglene som andre. Vi antar at helsepersonell i hovedsak er vaksinert eller at de har gjennomgått covid19. Hvis de ikke er "beskyttet" på denne måten og har vært i områder uten karanteneplikt eller i utbruddsområder, kan man vurdere om de bør testes, spesielt dersom de skal jobbe med utsatte pasienter.