Koronanytt - uke 39

Covid-19-pandemien - oppdatering uke 39 – 2020

Smittevernoverlegen har ordet

Mohammed Sherif

Klikk for stort bildeSTATUSRAPPORT

Hammerfest

+0 smittede siste uke. 2 smittede i kommunen nå.
(10 smittede bosatt i kommunen totalt i pandemien)

Troms og Finnmark

+3 smittede siste uke, 338 smittede totalt

Nasjonalt

+ 943 siste uke 13 588 smittede totalt (dødsfall: 270, + 3 siste uke)

Smittetallet R2

1,26 i gjennomsnitt etter 1. september 2020

Smittetallet R (reproduksjonstallet) er en beregning av hvor mange en smittet person i gjennomsnitt smitter videre.

  • Smittesituasjonen i Hammerfest er under kontroll og ser ikke ut til å forårsake lokalt utbrudd.
  • Smittespredningen er fortsatt på et relativt lavt nivå nasjonalt, selv om det har økt de siste ukene.
  • Vi ser at det meldes om mest smitte blant de unge i aldersgruppene 20-39 år og 13-19 år.
  • Vanligst med smitte i privat husstand (~30%) og jobb/universitet (~30%), private/offentlige arrangement (~20%)
  • Norge passert akkurat 1. million testede siden pandemiens start.
Antall testede i Hammerfest
UKE 39 139
UKE 38 131
UKE 37 123
UKE 36 157
UKE 35 133
UKE 34 187
UKE 33 130
UKE 32 89
UKE 31 45
UKE 30 58

VAKSINESPESIAL – Influensavaksine til helsepersonell

Beskytt pasienter, kollegaer og deg selv.

Du kan smitte andre med influensa selv om du ikke har tydelige symptomer. Høy vaksinasjonsdekning blant helsepersonell kan redusere influensarelaterte komplikasjoner og i noen tilfeller dødsfall blant pasientene. Dette er spesielt viktig for pasienter som ikke selv kan få vaksine (for eksempel barn under 6 måneder) og for pasienter som kan ha redusert effekt av vaksinen på grunn av nedsatt immunforsvar.

Høy vaksinasjonsdekning for influensa blant ansatte i helsesektoren er også viktig for å opprettholde tilfredsstillende beredskap under større utbrudd av smittsomme sykdommer. Overføring av virus skjer ved dråpe-eller kontaktsmitte. Influensa kan være mild eller asymptomatisk i opp til 30 % av tilfellene. Blir du smittet, kan du spre sykdommen til andre selv om du ikke har tydelige symptomer. Voksne er vanligvis smitteførende én dag før symptomene utvikler seg og 3–5 dager etter at de har blitt syke.

Helsepersonell har klart høyere risiko for å bli smittet av influensa sammenlignet med voksne som ikke arbeider i helsesektoren. Helse-og omsorgspersonell med pasientkontakt anbefales å ta vaksine. Dette gjelder særlig personell som har kontakt med sårbare pasientgrupper innenfor eksempel eldreomsorg, nyfødtmedisin, kreftbehandling, infeksjonsmedisin og intensivavdelinger, men også andre ansatte med pasientkontakt bør vaksineres.

Influensavirus endrer seg hele tiden. For å oppnå best mulig beskyttelse tilpasses vaksinen hvert år til de virustypene som sirkulerer. Effekten av vaksinen avtar også over tid. Derfor anbefales årlig vaksinasjon. Influensavaksinen til voksne inneholder kun deler av influensavirus og ikke levende virus. Den kan dermed ikke gi influensasykdom.

Influensavaksinen beskytter ikke mot koronavirus eller andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer.

Vaksine mot sesonginfluensa har vært brukt i mange år, og den gir svært sjelden alvorlige bivirkninger. Vanlige bivirkninger er lokalreaksjon med rødhet, ømhet og/eller hevelse på injeksjonsstedet (5–20 %). Allmennsymptomer med feber, muskelsmerter og generell uvelhetsfølelse ses hos 1–10 %. Alvorlige allergiske reaksjoner er svært sjeldne.

Når og hvor? Vaksinen bør tas i oktober til november, før influensasesongen starter. Maksimal beskyttelse oppnås etter 1–2 uker. Undersøk hvordan influensavaksinasjon foregår på din arbeidsplass. Eventuelt kan du kontakte fastlegen din eller benytte deg av kommunens vaksinasjonsdager.

VAKSINESPESIAL – Influensavaksine til andre

For noen kan influensa gi alvorlige komplikasjoner. Helsegevinsten kan være stor om du vaksinerer deg. Barn og voksne i risikogruppene bør ta influensavaksine årlig.

Disse anbefales spesielt influensavaksine (prioritert rekkefølge):

  1. Smitteeksponert personell i helsetjenesten
  2. Beboere i sykehjem og aldersboliger
  3. Barn og voksne med følgende kroniske sykdommer: diabetes mellitus (type 1 og 2), kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte-og karsykdom, kronisk leversvikt, kronisk nyresvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, nedsatt immunforsvar, svært alvorlig fedme (BMI over 40), annen alvorlig eller kronisk sykdom
  4. Barn i alder 6-24 måneder
  5. Gravide fra 12. svangerskapsuke
  • Personell i kritiske samfunnsfunksjoner etter nærmere lokalvurdering
  • Alle fra fylte 65 år

Hvorfor vaksinere seg?

Nær 1,6 millioner barn og voksne i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Det er anslått at det i gj.snitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Influensavaksinen kan beskytte mange av disse.

Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Noen får varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom. Personer med hjerte-/karlidelser er i influensasesongen mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død enn ellers i året. Influensavaksinasjon kan bidra til å beskytte mot slike hendelser. Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er også mer utsatt enn andre friske kvinner for følgesykdommer, som for eksempel lungebetennelse. Influensa hos spedbarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten gir barnet beskyttelse mot influensa den første tiden etter fødselen.

Hva beskytter vaksinen mot?

Influensavaksine beskytter mot flere ulike typer influensavirus. Influensavaksinen beskytter ikke mot koronavirus eller andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer. Vanlige influensasymptomer er feber, tørrhoste, rennende nese, slapphet, hodepine og muskelsmerter i 3–10 dager.

Hvorfor bør vaksinen tas hvert år?

Personer i risikogruppene bør ta vaksine mot sesonginfluensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensaviruset endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år. Effekten av vaksinen avtar også over tid.

Har vaksinen bivirkninger?

Vaksine mot sesonginfluensa har vært brukt i mange år. Som andre vaksiner kan den gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer svært sjelden. Influensavaksinen kan ikke gi influensasykdom.

Hvor kan jeg ta influensavaksine?

Spør legen din eller benytt deg av vaksinasjonsdagene i kommunen i uke 44 for Hammerfest og 43 for Kvalsund.

Hvilke vaksiner har jeg tatt?

Influensavaksinasjoner skal registreres i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK).

Opplysningene finner du på Helsenorge.no under Min Helse - vaksiner

ANNET KORONARELATERT                                                           

  • Kommuneoverlegene Sonni Schumacher og Aud Marie Tandberg har gjennomført de to første tilsynene på serveringssteder og fortsetter neste uke. I tillegg gis det smittevernveiledning i forbindelse med revisjonsstans på Melkøya. På pressekonferansen ble det tatt opp tiltak kommunen kan bruke ved smitte, forklart hvordan vi tenker rundt valg av tiltak (effekt-tiltaksbyrde) samt fortalt hvorfor det ikke er aktuelt med søringkarantene.
  • Norge er ifølge helsemyndighetene ikke delt inn i grønne-/gule-/røde soner. Det er VG:s sin tolkning...
  • Den årlige offentlige influensavaksineringen planlegges til uke 44 i HFT og uke 43 i Kvalsund. Mer info kommer.
  • Favipiravir® er sett på som en mulig antiviral behandling mot covid-19. Legemiddelverket mener fortsatt at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for å anbefale bruk av Favipiravir® ved covid-19 infeksjon.
  • Ny takst for vaksinering av risikopasienter. Til høstens influensavaksinering opprettes det en egen takst (1V) for selve vaksineringen. Gjelder for perioden 1. oktober 2020 til 30. juni 2021.Taksten er på kr 200,- hvor kr 150,- er refusjon og kr 50,- er egenandel. For dem som har nådd egenandelstaket blir den dermed gratis. HOD bekrefter at vaksinene til risikopasienter som sendes via kommunene til fastlegekontorene vil være gratis i år. FHI vil informere den enkelte kommune om når vaksinen sendes ut.
  • UDs globale reiseråd forlenges – endringer i Norden og Europa. Det globale reiserådet forlenges fra 1. oktober til 15. januar. For EØS/Schengen-området fraråder UD fortsatt reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land som det ikke er gjort unntak for.
  • Webinarer: Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å følge med på webinarene fra FHI og H-DIR, særlig rettet mot kommunehelsetjenesten.
  • Kart over Europa med status for innreisekarantene