Husdyrgjødsel utgjør en viktig ressurs for jordbrukeren, men kan samtidig også være opphav til en del miljøutfordringer. Strukturendringer i landbruket med økt dyretall, tidspress og resulterende endrede betingelser fører til utfordringer med å utnytte gjødselen på riktig måte. Avrenning fra gjødsel og utslipp av ammoniakk fører til overgjødsling og forurensing i naturen. Ammoniakk kan omdannes til drivhusgassen lystgass.

Det er krav om gjødslingsplan ved spredning av gjødsel, både organisk og handelsgjødsel. Gjødslingsplanlegging skal sikre grunnlag for en kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til sjø og vassdrag og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer til luft. Gjødslingsplanen skal vise hvilken gjødsel du planlegger å bruke, og mengde på de ulike skiftene.

Gjødselen bør bare brukes når graset vokser og når avlingen skal høstes etterpå. Det finnes frister for hvor tidlig det kan gjødsles om våren og hvor sent det kan gjødsles om høsten. Gjødsling kan bare foretas på godkjent spredeareal. Ved for lite spredeareal for gjødselen må det inngås avtale om levering eller leie av spredeareal.

For å sikre en miljømessig og økonomisk gjødsling er det viktig å gjennomføre jordanalyser. Ifølge forskrift om gjødselplanlegging skal det tas jordprøver hvert 4-8 år. Jordprøver bør tas om høsten eller på våren før gjødsling/kalking når jorda er stabil.

Eurofins har på sine nettsider mer utfyllende informasjon for uttak av jordprøver til gjødselplanlegging.

Det er krav om gyldig «sprøyte» bevis, såkalt sprøytejournal, ved kjøp og bruk av plantevernmidler i yrkessammenheng. Forskrift om plantevernmidler ligger til grunn og gjelder alle brukere og forhandlere av plantevernmidler i Norge.

Alt av påfallende avfall fra landbruket er næringsavfall og må sorteres og leveres til godkjent mottak.

Forsøpling på gården er ikke tillatt. Dette gjelder også lagring av brukte gjenstander som virker skjemmende eller kan være til skade for miljøet.