Tilleggsnæring

En landbrukseiendom fremstår som et godt utgangspunkt for næringsvirksomhet som ikke direkte kommer inn under jordbruk eller skogbruk. I dag kjennetegnes det norske landbruket ved at bonden må ha en eller flere jobber ved siden av gårdsdriften for å ha en inntekt å leve av.

Tilleggsnæringer i landbruket er ikke et nytt fenomen. Gårdbrukere har opp i gjennom tiden hatt en eller flere næringer i tillegg til å drive gårdsbruk. Ikke minst har kombinasjonen jordbruk og fiske vært vanlig hos kystbefolkningen. Det gjaldt å utnytte de ressursene som fantes og husholdets arbeidskraft, hvilket i kombinasjon skaffet husholdet det daglige brød.

Landbrukets bidrag til samfunnet strekker seg lenger enn til produksjon av mat og fiber. Landbruket bidrar til bevaring og produksjon av kulturlandskap, kulturarv, biologisk mangfold, rekreasjons- og opplevelsesverdier.

Som gårdbruker er man en «altmuligmann» som har et bredt kompetansefelt og mye erfaring. Det er nyttig for utviklingen av sin tilleggsnæring og/eller sitt reiselivsprodukt.

Regjeringens reiselivsstrategi Destinasjon Norge sier at reiselivsnæringen må rette fokuset bort fra enkeltstående, tradisjonelle reiselivsprodukter til samarbeid om helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer historie, kultur, mat, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og overnatting. Et sentralt begrep i strategien er bærekraftelementet. Landbruksbasert reiseliv kan på mange områder imøtekomme denne typen etterspørsel.

Produkter som gjenspeiler en kombinasjon av landbruk og reiseliv er et område som vokser seg større. Det finnes store muligheter innen landbruket for å skape produkter utover ren råvareproduksjon. Forbrukertrenden viser at mange ønsker produkter som forteller en historie, som er unike og som er lokale. Det å kombinere opplevelser tilknyttet landbruket gir reiselivsprodukter økt verdiskaping. Samtidig er det noen faktorer som må være på plass for å sikre lønnsomhet og verdiskaping; eksempler er nettverksamarbeid og en kultur for innovasjon og nyskaping.

Viktige strategier for å lykkes innen gårdsbasert turisme er:

  • utvikling, bevaring og utnytting av landbrukets komparative fortrinn i reiselivsmarkedet
  • produktutvikling og sammenstilling av produkter
  • kvalitetsforbedring og kompetanseutvikling
  • profilering, markedsføring og salg
  • alliansebygging, samarbeid og nettverk.

Det er fullt mulig å utvikle reiselivsnæringen i kommunen. Den største utfordringen er holdningsendringen som må til for å få en kultur for nyskaping og innovasjon. Kvalitet og profesjonalitet, stedsidentitet og merkevarebygging er andre sentrale faktorer. For at reiselivstilbyderne skal lykkes er det viktig med støtte fra lokalbefolkningen og politikerne.

En livskraftig og kreativ landbrukssektor er en svært sentral og viktig faktor for reiselivsutvikling på bygda.

Innen reiselivet går utviklingen mot individualisering og forbrukere som har større frihet til å velge livsstil og forbruk. Økt velstand og høyere utdannelsesnivå har ført til at vi som forbrukere etterspør og er villig til å bruke ressurser på kultur, opplevelser og reiser. For å fange opp disse utviklingstrekkene kan reiselivsaktørene prøve å sette samen et sett eller en helhetlig pakke av opplevelser som vitner om det autentiske og ekte, som imøtekommer de turistenes behov.

Eksempler på produkter med potensial:

  • Lokal mat
  • Butikk med salg av gårdsmat og andre lokale produkter
  • Aktiviteter rettet mot familier
  • Gårdsturisme/overnatting
  • Velværesenter
  • Guiding
  • Sykkelturisme, en pakke kan være et rundreiseopplegg
  • Hesteridning
  • Hundekjøring
  • Fisketurisme
  • Kanoturer

For å lykkes er det viktig å kunne tilby noe spesielt. Det er mange ulike tilbud, og derfor er det viktig å skille seg ut (fra massene). Det er viktig å bruke god tid på å analysere gården og egne ressurser på forhånd, og ikke bare markedets behov.

Det totale produktet omfatter alle de opplevelsene turister får fra de forlater hjemmet sitt til de kommer tilbake. En naturbasert ferieopplevelse består av fem hovedkomponenterattraksjoner, miljø, overnatting, fasiliteter, tjenester, pris og image. Til sammen utgjør disse en helhet for opplevelsen. Attraksjonen på et sted er den komponenten av det totale reiselivsproduktet som har størst betydning for om en kunde velger å kjøpe produkter eller ikke. Naturbaserte turister kan også være interessert i kulturattraksjoner noe som betyr at det totale naturbaserte turismeprodukt må omfatte ulike typer natur- og kulturbaserte attraksjoner på destinasjonen. Miljøaspektet er også en viktig faktor som er med på å utforme det totale produktet. Destinasjonen og attraksjonene må ikke overskride bæreevnen og forringe miljøet samtidig som turistene ikke må føle at destinasjonen er overbefolket. Fremkommelighet er en annen sentral komponent i det helhetlige reiselivsprodukt og rommer faktorer som kostnaden ved å komme frem til destinasjonen samt tidsbruk og bekvemmelighet. For god fremkommelighet kreves god infrastruktur.

Vertskap som har evne til å formidle den gode historien og som klarer å engasjere, samtidig som at de klarer å være fleksibel med å tilpasse besøksopplegg i forhold til gjestenes interesser og behov, kan bli vinnere i dette markedet. Faktorer som infrastruktur og støttefunksjoner må også være på plass om det skal komme gjester.

Kvalitet og kvalitetssikring her helt essensielt når man tilbyr et reiselivsprodukt. Kvalitet i forhold til et produkt er at en kunde har en forventning også leverer man i forhold til den forventingen kunden har. Et eksempel er å ta en hytte med utedo, propan og solcellepanel. Det er ikke dårlig kvalitet hvis man har sagt fra at slik er standarden på denne hytta. Det er ikke dårlig kvalitet men det er enkel standard. Man må passe på og ikke blande sammen standard og kvalitet for der er to forskjellige ting.

For at forbrukerne skal få et best mulig tilrettelagt produkt kreves det et godt samarbeid mellom flere typer aktører. Virksomheter som driver med gårdsmat og turisme er ofte små og avsidesliggende. Samarbeid kan redusere noe av belastningen på små bedrifter, fordi de kan sette ut enkelte aktiviteter til andre aktører i nærområdet, som for eksempel matlaging eller organiserte aktiviteter, i tillegg til markedsføring, som er det flest oppgir at de samarbeider om.

Grunner til å være medlem av nettverk:

  • Erfaringsutveksling
  • Lære bort og lære av andre
  • Skaffe samarbeidspartnere
  • Få være med å prege retninger

Nettverkene brukes både som læringsarena og møteplass.

Forvaltningsområde er et område med store avstander og dette skaper utfordringer innen logistikk og hemmende for samarbeid mellom ulike reiselivsaktører.

Relaterte lenker: