Av Tor Harry Bjørn
Det jobbes nå med å få en oversikt over miljøstatus i våre vannressurser. Hammerfest kommune er med i vannområde Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland som er et av ti vannområder i Finnmark vannregion. Vårt vannområde omfatter arealer i kommunene Hasvik, Hammerfest, Kvalsund og en mindre del av Alta og Porsanger. Innlandet består av nedbørsfeltet til Repparfjordvassdraget og flere andre mindre vassdrag i Kvalsund og Alta kommuner.
For vårt område lages det nå en tiltaksanalyse med oversikt over dagens status, utfordringer og tiltak for å nå miljømålene på våre vannressurser.
Påvirkning av vann og vassdrag
Omfanget av aktiviteter som påvirker vann, vassdrag og kystnære sjøområder er økende. Inngrep og regulering, sur nedbør, miljøgifter, utslipp av næringsstoffer, fremmede arter og klimaendringer er alle faktorer som påvirker våre vannmiljøer. En foreløpig vurdering av 16 000 norske elver, bekker, vann og innsjøer viser at over halvparten trolig vil tilfredsstille kravet i vannforskriften om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Men i hver fjerde vannforekomst i Norge må det sannsynligvis settes inn tiltak for å oppnå god tilstand. Det er nå opp til kommunene som forvaltere av vannet som skal igangsette miljøtiltak for å avbøte denne utviklingen.
Miljømål
Vannforskriften skal sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Det settes miljømål for alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. For å sikre miljøtilstanden i vannet skal det iverksetter tiltak for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er nødvendig. Miljømålene er altså at tilstanden i en vannforekomst skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand.
Figuren viser oversikt over klassifisering og miljømål for vannforekomstene. Vannforekomster klassifisert som god eller svært god skal beskyttes mot forringelse. Vannforekomster i klassene moderat, dårlig og svært dårlig krever tiltak for å komme over grensen for bærekraftig bruk. Kilde: Planprogram: Vannforvaltningsplan for vannregion Finnmark 2016-2021.
En koordinering av felles vannressurser
Vannforskriften forutsetter samarbeid mellom alle som bruker og påvirker vannet. Det omfatter alle nivåer av myndigheter, kommuner, virksomheter, interesseorganisasjoner, forskere og næringsliv.
En forvaltning basert på kunnskap og samarbeid mellom ulike sektorer vil gjøre det lettere å finne kostnadseffektive, samfunnsøkonomisk lønnsomme og treffsikre tiltak. Samtidig sikrer vi at innsatsen på tvers av sektorene blir mer målrettet og samordnet. Resultatet skal resultere i bedre miljøtilstand for vannet hvor behovet er tilstede.
Helhetlig og økosystembasert vannforvaltning
Retningslinjene i vannforvaltningen er:
- Alt vann skal forvaltes med sikte på beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet og vannets økosystemer.
- Vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord der de naturgitte grensene for nedbørfeltene, og tilhørende kystområder, skal danne forvaltningsgrensene.
- Vassdrag (elver og innsjøer), grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng.
- Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og økologi i vann skal ses under ett.
- Det skal sees på den samlede påvirkningen av alle sektorer som bruker og påvirker vann.
- Det skal legges til rette for at alle interessenter og allmennheten kan medvirke.
Utarbeide og gjennomføre planer
For å oppfylle miljømålene skal hver vannregion utarbeide en regional vannforvaltningsplan hvor de fastsetter miljømål for vannforekomstene i vannregionene, og et tiltaksprogram som beskriver hvilke tiltak de vil iverksette for å nå disse miljømålene. Vannforskriften krever at tilstanden i vannforekomstene skal kartlegges, overvåkes og vurderes, samt at det foretas en vurdering av sannsynligheten for ikke å nå miljømålet. Dette vil danne utgangspunktet for planleggingen av tiltak for å bedre miljøtilstanden i vannforekomstene. Planarbeidet følger en fastsatt tidsplan. Hver planleggingsfase etterfølges av en gjennomføringsfase. Vannforskriften gir oss også frister for når målet om godt vannmiljø skal være nådd.
Påvirkninger av vannarealene
Vassdragsreguleringer er inngrepet som berører vannarealene våre mest. Rundt en tredjedel er påvirket av vannkraftutbygging. 70 prosent av de største vassdragene i Norge er regulert. Ni av verdens 20 høyeste fossefall ligger i Norge og sju av dem er berørt av kraftutbygging.
Sur nedbør skaper problemer for fisk, vegetasjon og bunndyr. Mer enn 15 000 fiskebestander er utdødd eller er påvirket av sur nedbør. 25 laksestammer er tapt på grunn av forsuring, og minst 20 andre er påvirket. Store områder, spesielt i Sør-Norge, er fortsatt utsatt for sur nedbør og det er nødvendig med omfattende kalking for å motvirke skadene. Også områder i Øst- Finnmark er påvirket.
Områdene ved utløpet av elver og vassdrag er viktige for mange fugle-, dyre- og plantearter. Slike elvedelta er attraktive for oppdyrking, veibygging eller industrietablering. Halvparten av de 290 største elvedeltaene i Norge er middels eller sterkt berørt av inngrep.
Fremmede organismer som etablerer seg i vassdragene, kan gi store negative konsekvenser. Gjennom å spre sykdommer og parasitter kan de bidra til å utrydde andre arter. Fremmede arter kan gi de hjemmehørende artene sterk konkurranse om maten eller selv bli mat for innførte organismer. Som eksempler kan kongekrabbe og ørekyte nevnes. Mange av våre fjorder og havneområder har også høye nivåer av miljøgifter som følge av utslipp. I flere av disse er det innført begrensninger og forbud mot konsum av fisk og skalldyr.
Registrering av påvirkninger på vannmiljøet i 2012
Alle som bruker og påvirker vann skal jobbe sammen for å ta vare på og forbedre våre fjorder, vassdrag, og grunnvannsforekomster, og unngå at nye miljøproblemer oppstår. Det pågår nå et arbeid med en helsesjekk av alt vannet i Norge, og alle påvirkninger som kan ha uønsket effekt på vannmiljøet kartlegges.
Informasjon og data skal innhentes fra lokalt nivå, og for vannområdene skal det lages en sammenstilling som så skal oppsummeres for hver vannregion. Det skal lages en oversikt over hvilke drivkrefter eller aktiviteter som forårsaker påvirkningen. Dette er viktig for å planlegge tiltak hos de som er ansvarlige (virksomheter og myndigheter). Slik får vi på plass en samlet oversikt over hvilke utfordringer vi må fokusere på for å unngå skade på vannmiljøet, og hvilke utfordringer vi skal prioritere for å nå målet om godt vannmiljø.
Alle påvirkningene som anses å ha, eller kan komme til å ha effekt på vannmiljøet i en vannforekomst identifiseres og registreres i den kartbasert nettsiden Vann-Nett . Her kan alle som er interessert få en oversikt over hvilke påvirkninger som er registrert i den enkelte vannforekomst.
Det er også mulig å få en sammenstilling av data i en kommune, et fylke, et vannområde eller en vannregion. Vi vil få en nasjonal sammenstilling av disse resultatene ved utgangen av 2013. Ikke overraskende ser vi at tendensen er at vannmiljøet er generelt dårligst på Øst- og Sørlandet der befolkningstettheten er høyest, mens forholdene er bedre i Midt- og Nord-Norge. Det er viktig at de samlede påvirkningene på lang sikt ikke blir større enn at økosystemene bevarer sin naturlige dynamikk.
Også kystnære sjøområder omfattes av vanndirektivet.
Hvordan vil vannmiljøet se ut i fremtiden?
Det skal det også gjøres en vurdering av om de registrerte påvirkningene vil bli mindre eller øke i tiden fremover. Vil vannet påvirkes som følge av endringer i samfunnsutviklingen? Basert på registrerte data gjør man en vurdering av hvor sannsynlig det er at vi vil ha god tilstand i vannet i fremtiden.
Vannforskriften kaller dette for risikovurdering. Er det sannsynlig at vannforekomsten ikke kommer til å nå målet om godt vannmiljø i løpet av de neste 6 år, settes vannforekomsten i kategorien ”risiko for å ikke nå miljømålet”. Da er det opp til kommunene og etatene som forvalter vannet å sette inn miljøtiltak for å avbøte denne utviklingen.
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Finnmark
I dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål beskrives vannmiljøtilstanden, påvirkningene og deres effekt. Dokumentet gir bl.a. en oversikt over hva som er de største påvirkningene og de viktigste utfordringene for vannmiljøet i vannområdene og i hele vannregionen. Årsakene til påvirkninger i vårt vannområde er tredelt og de viktigste er:
- Biologisk påvirkning: påvirkning av bunnfauna av kongekrabbe og påvirkninger av oppdrettsanlegg og rømt oppdrettslaks.
- Fysiske inngrep: Vannkraftreguleringer og fiskevandringshindre.
- Forurensning: Forurenset sjøbunn og sedimenter (havner, skipsverft, gruvedrift og annen industri), avrenning fra tidligere gruvedrift, utslipp fra fiskeoppdrettsanlegg, avløpsanlegg.
I tiltaksanalysen som kommer i løpet av året vil alle karakteriseringer og en fullstendig oversikt foreligge.
Vannforskriften sikrer helhetlig forvaltning av vann fra fjell til fjord
Vanndirektivet fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Formålet er å beskytte – og om nødvendig forbedre – miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak.
Konkrete miljømål og mer langsiktige løsninger
Målene dreies fra fysisk og kjemisk kvalitet, til økologisk kvalitet. Direktivet krever økt miljøovervåking av vann, slik at vi kan følge med på det som skjer i vassdragene, grunnvannet og kystvannet, både de kjemiske og de biologiske forholdene.
Årsakene til dårlige miljøforhold skal avdekkes, og om nødvendig skal forbedringstiltak settes i verk. Poenget blir å finne ut hvor mye menneskelig belastning fisk, muslinger, tareskog osv. kan tåle.
Deler Norge inn i elleve vannregioner
Den norske vannforskriften deler Norge inn i elleve vannregioner. Regionene varierer mye i størrelse og utfordringer, og vannregionmyndigheten skal sikre god samordning i arbeidet.
Miljøverndepartementet har det nasjonale ansvaret for samordningen og oppfølgingen av vanndirektivet, i tett samarbeid med flere andre departementer. Sektorenes miljøansvar er sentralt for å nå målene som vanndirektivet forutsetter. Ansvaret for å utføre nødvendige miljøforbedrende tiltak, og overvåke dette skal fordeles etter ”påvirker betaler”-prinsippet.
Det er den utpekte fylkeskommunen som er vannregionmyndighet, og som leder arbeidet med å få på plass sektorovergripende forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer i hver region. Det er opprettet vannregionutvalg som samler alle relevante myndigheter i hver region.
Fylkesmannens miljøvernavdelinger har et spesielt ansvar for å koordinere og kvalitetssikre det miljøfaglige kunnskapsgrunnlaget som planene skal bygge på.
Mer helhetlig forvaltning
I Norge har vi vært flinke til å drive med vassdragsplanlegging, kystsoneplanlegging, og å lage flerbruksplaner for vann, gjennom blant annet Samla plan for vannkraftutbygging og Verneplan for vassdrag. Til tross for en god norsk tradisjon for informasjon og medvirkning, må den norske forvaltningen av vannmiljøet sies å ha vært oppsplittet, og derfor også unødvendig konfliktfylt.
De nye føringene som kommer med vanndirektivet, er at all aktiviteten som påvirker vannforekomstene skal utføres på en mer samordnet og målrettet måte. Etableringen av et vannregionutvalg innenfor hver vannregion sørger nå for å formalisere en del nye arenaer der både vassdrag, grunnvann og kystvann vil sees under ett.
Alle berørte parter skal bidra til en og samme prosess: kartlegge tilstanden, identifisere utfordringene, definere miljømål, planlegge og iverksette tiltak. Dette vil skjerpe kravene til kunnskap og koordinering, og det vil gi bedre og mer forutsigbare ”spilleregler”. Det betyr ikke at forvaltningen blir fri for konflikter, men at alle legitime interesser blir hørt på en bedre måte.
Mange nye utfordringer
Fastlegging av miljøtilstanden i vannforekomstene tar utgangspunkt i miljøutfordringene på hvert enkelt sted. I hver vannforekomst skal miljøforholdene kartlegges. Det skal vurderes hva som er avvik i forhold til ”naturtilstand”, og nødvendige miljøforbedrende tiltak skal utredes. Tiltaksprogrammer vil konkretisere hvordan miljømål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i hver region. Folk oppfordres til å delta, og på vannportalen.no kan den enkelte følge med og påvirke arbeidet i sine vannforekomster. Arbeidet med å lage forvaltningsplaner som dekker alle vannforekomstene i landet pågår fra 2010 til 2015.
Miljøovervåkingen skal deretter gi svaret på hvilke tiltak som lykkes og hvor godt vi oppfyller miljømålene. Nye forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal deretter rulleres hvert sjette år.
Finnmark på vannportalen.no