Prosjektbakgrunn
En rekke fjorder og havner i Norge har forurenset sjøbunn som følge av mange år med utslipp og avfall fra industri og befolkning. Flere miljøgiftundersøkelser i Hammerfest fra 90 tallet og fram til i dag har dokumentert svært høye nivåer av organiske miljøgifter (PCB, TBT og PAH) og tungmetaller (bly, kadmium, kobber, sink m.fl.) i havneområdene. Regulære utslipp av miljøgifter er imidlertid sterkt redusert de siste 10 årene. Lekkasjer og spredning fra forurenset grunn og sjøbunn har derfor fått større betydning. Det er svært viktig å rydde opp for å hindre at skadelige miljøgifter tas opp av vannlevende organismer og spres i næringskjeden.
I hovedsak antas det at forurensningen er blitt tilført i løpet av de siste 50 -60 årene, men for Hammerfest har trolig hendelser helt tilbake til bybrannen i 1890 og nedbrenningen av byen under siste krig bidratt til forurensning av havna.
For å sikre en positiv utvikling i det marine miljø (hindre spredning av miljøgifter til marine organismer og skadelige effekter på økosystemet), er det behov for å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningsfaren knyttet til forurenset sjøbunn.
Forurensningene i sentrumshavna utgjør en betydelig miljørisiko slik situasjonen er i dag, og vil fortsette å gjøre det i svært lang tid dersom ikke tiltak utføres. I 2000 ble det da også gitt kostholdsråd i Hammerfest som fraråder konsum av blåskjell innenfor moloen i havna og Fugleneset. Det er også registrert innhold av miljøgifter i torsk fra havneområdet.
Hammerfest havn er et av de (17) prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, jf. St. meld. nr. 14 (2006 - 2007) "Sammen for et giftfritt miljø". I handlingsplanen prioriteres det å iverksette tiltak for å stanse pågående tilførsler fra kilder på land, og rydde opp i alvorlig forurensning i sjøbunnen i bl.a. Hammerfest havn og tilgrensende sjøområder.
Miljøsituasjon og anbefalinger om tiltak er beskrevet i ”Tiltaksplan for opprydning i forurensede sedimenter i Hammerfest havn”, utarbeidet av Fylkesmannen i Finnmark i samarbeid med bl.a. Hammerfest kommune. SFT (Statens forurensningstilsyn) skal ivareta det nasjonale koordinerende ansvaret for gjennomføringen av handlingsplanen og stille krav til fremdrift. Dette innebærer at SFT også skal utarbeide overordnede fremdriftsplaner og sørge for at myndighetenes prioriterte fremdrift følges. SFT har bidratt og vil fortsatt bidra økonomisk i det videre arbeidet i Hammerfest.
Oppryddingstiltak er kostbare, og det er viktig å sørge for at tiltakene gir tilsvarende miljøgevinst. Tiltakene vil være kunnskaps- og risikobasert og nøye planlagt ut i fra de lokale forhold.
Ved siden av miljøgiftenes virkning på bla. organismer, kosthold og bruksmuligheter i området, er en annen direkte konsekvens av forurensningen kostbare tilleggsvilkår på tillatelser for mudring, håndtering og disponering av mudringsmasser og utfyllinger i strandsonen.
De vanligste tiltaksmetoder er tildekking og/eller fjerning og deponering av forurenset masse. Det er imidlertid behov for ytterligere kompetanse- og teknologiutvikling på dette feltet. På dette feltet har da også Hammerfest bidratt med nye løsninger under utbyggingen av Findustomta i indre havn. Lokale kost- nytte vurderinger vil være svært viktig når det gjelder gjennomføringen av ulike tiltak og virkningene av disse. Erfaringer både nasjonalt og internasjonalt vil også vurderes mht. valg av metoder.
Sjøbunnen innenfor Fuglenes har bunnsedimenter med svært høye nivåer av miljøgifter. Rossmola på andre siden er også sterkt forurenset.
Forurensningskilder
Tidligere tiders disponering av miljøgifter har også forurenset grunnen et betydelig antall steder i Norge. Slike steder kan bl.a. være industritomter, avfallsfyllinger og krigsetterlatenskaper. Det er påvist forurenset jord på flere eiendommer rundt havnebassenget i Hammerfest. Grunnen er forurenset av bl.a. PCB, PAH, olje og enkelte tungmetaller. Forurenset jord fører til at områder ikke egner seg til for eksempel. lekeplasser, boligområder og lignende.
Det er fare for at helse- og miljøfarlig avfall og kjemikalier spres fra steder med forurenser grunn, og at de så tas opp i næringskjeden. Miljøgifter han spres ved utlekking fra forurenset grunn eller ved grave- og anleggsvirksomhet. Derfor er også tiltak på land nødvendig for å oppnå resultater på havbunnen. Landlige kilder må i størst mulig grad stoppes før en rydder opp i havnesedimentene.
Oppryddingsprosjektet
Prosjektet vil organisere arbeidet med å gjennomføre tiltaksplanen og bl.a. utarbeide en gjennomføringsplan som viser hvilke tiltak kommunen vil prioritere de nærmeste årene.
Utbygginger langs strandsonen de seneste år har bidratt til en viss kontroll med kilder og delvis opprydding ved byggeområdet. Etableringen av Kulturhuset er et eksempel på det. Videre utbygginger vil også bidra til dette, og en koordinering av miljøgiftopprydding og utbyggingsprosjekter vil være viktig i det videre arbeidet.
Det vil i første omgang prioriteres å kartlegge potensielle kilder på land samt å stoppe disse, før en igangsetter tiltak i selve havnebassenget.
Viser for øvrig til Tiltaksplanen for flere detaljer om de ulike tiltakene.
Miljømål
Nivåene av mange miljøgifter er i dag i tilstandsklasse IV, V (Figur 1)og høyere. En opprydning skal hindre spredning av helse og miljøfarlige stoffer fra forurensede bunnsedimenter i havneområdene. En reduksjon i tilførselen av miljøgifter til sjøbunnen, og reduksjon av miljøgifter i sjøbunnen, vil på sikt kunne bidra til at Mattilsynets kostholdsråd for Hammerfest havn kan oppheves.
Kortsiktig mål:
- Landbaserte kilder skal ikke ha utslipp som fører til at konsentrasjoner i havneområdet øker i forhold til de nivå som ble funnet i undersøkelsen i 1997- 98.
Langsiktig mål:
- Forurensningen i havneområdet skal tilfredsstille tilstandsklasse II (Figur 1), moderat forurenset sediment.
- De lokale kildene til forurensning i havneområdet skal stoppes eller avgrenses så langt som mulig.
Figur 1: Tilstandsklasser for miljøgifter i sjøvann og sjøbunn (SFT): Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter er revidert og utvidet. De fem tilstandsklassene gjenspeiler nå reelle forskjeller i risiko for skade på levende organismer. Flere områder i havneområdet kan klassifiseres som dårlig og svært dårlig. Det er spesielt de organiske miljøgiftene PAH, PCB og TBT som bidrar til den høye forurensningen.
Opprydningsfasen
Opprydding i forurenset sjøbunn forutsetter tillatelse etter forurensningsloven der det stilles strenge krav til gjennomføring og miljøovervåkning av tiltaket.
Spredning av miljøgifter vil trolig øke noe i en tiltaksperiode, fordi det er umulig å gjennomføre tiltak på bunnen uten at det blir en viss spredning. Etter gjennomføringen og når massene har stabilisert seg vil spredningen av og konsentrasjonene av miljøgifter i havnebassenget bli mye lavere enn de er i dag.
Hammerfest kommune har også startet med sanering/renovering og nybygging av avløpsanleggene. Dette vil bidra til at utslipp fra kommunale avløp i havneområdet vil opphøre. Anlegget vil være ferdigstilt i 2012.
Ansvar
Hovedprinsippet om at forurenser skal betale, gjelder også for opprydding i forurensede sedimenter. I mange av de prioriterte områdene er det imidlertid uklare ansvarsforhold og mange ulike aktører som har forurenset. I tilfeller der den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke lenger eksisterer eller det vil være urimelig å pålegge noen de fulle kostnadene, vil staten sammen med kommunen bidra økonomisk for å få til en helhetlig opprydding. Imidlertid vil det bli tilstrebet å etablere et spleiselag så langt som mulig (se Tiltaksplanen).
SFT vil også sørge for den nasjonale helheten i arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn i tett samarbeid med Fylkesmannen.
Fylkesvise tiltaksplaner er en av hovedstrategiene i arbeidet med forurensede sedimenter i stortingsmeldingen ”Rent og rikt hav” (Stortingsmelding nr. 12, 2001-2002).
Målet er å sikre et helhetlig, regionalt grep i forhold til større kyst- og fjordområder.
Fylkesmannen har hatt ansvar for å utarbeide planene som blant annet omfatter mål for ønsket miljøkvalitet, aktuelle tiltak for å nå disse målene, samt effekter og kostnader ved gjennomføring av tiltakene. De vil også bistå i det videre arbeidet.
I Rypefjord/Indrefjord er det også registrert betydelige konsentrasjoner av miljøgifter i bunnsedimentene, spesielt TBT som trolig kommer fra skipstrafikken i området.
Om miljøgifter i Storvannet
Storvannet ligger sentralt til i byen og har stor betydning for lokalt friluftsliv og trivsel, samt som sportsfiskelokalitet. Vannet er godt kjent for sin flotte bestand av sjørøye som har kort vei opp fra utløpet inne i havnebassenget. Storvannet har også høye nivåer av PCB i sedimentene og kan være en av kildene til forurensningen av havnesedimentene. Storvannet inngår som en del av kildekartleggingen av miljøgifter i Hammerfest.
Storvatn var tidligere resipient for kloakk, og vinterstid ble (blir) det deponert store mengder snø fra vei- brøyting på isen og i elveleiet. I tillegg har det gjennom årene blitt dumpet diverse avfall i innsjøen. En kartlegging av miljøgifter i 2006 av sedimenter fra innsjøen viste at det var relativt høye konsentrasjoner av PCB og moderat forhøyde verdier av PAH i sedimentene. De høye PCB-nivåene indikerer at Storvatn får/har fått PCB fra en eller flere lokale kilder. Det er sannsynlig at de høye PCB- nivåene i sedimentet vil reflekteres i forhøyde PCB-konsentrasjoner også i stasjonær fisk (røye, ørret) fra Storvatn. Tidligere prøver fra sjørøye (2000) fisket i havnebassenget og under oppvandring hadde relativt lave verdier av PCB. Disse forholdene er det imidlertid viktig å få undersøkt nærmere.
Hammerfest kommune ønsket derfor å få undersøkt forurensningsnivået i stasjonær fisk, samt sjørøye fra Storvatnet. I tillegg ønsker vi en vurdering av om det foregår en transport av miljøgifter ut av Storvatnet. En vurdering av hvilke kilder til miljøgifter som finnes/har vært i området er også av betydning.. For å svare på disse spørsmålene er det i høst gjennomført en undersøkelse av ulike størrelsesgrupper av stasjonær fisk fra vannet. I tillegg er det tatt kjerneprøver av sedimentene som analyseres for et stort antall PCB-kongenere og eventuelt andre miljøgifter. Ved å analysere sediment fra ulike dyp i kjernen vil man kunne få svar på om tilførselen var høyere i tidligere tider eller om de har vært stabilt høye. Data fra analyser av kjerneprøver vil også kunne benyttes til å gi et grovt estimat av mengden PCB bundet til innsjøsediment. For å vurdere eventuell uttransport av miljøgifter er det også gjennomført prøvetaking av vann i utløpselva.
Fisk
Det ble samlet inn stasjonær fisk av både ørret og røye. Målet er å få tatt prøver fra 2 størrelsesgrupper for hver art (5 fisk per gruppe) som analyseres for bl.a. PCB. Ettersom det også var relativt høye PAH- nivåer i Storvatn (2006 undersøkelse) er det i tillegg tatt en galleprøve fra hver fisk som analyseres for PAH-metaboliter. Fiskeprøvene analyseres også for stabile isotoper av nitrogen og karbon. Analyser av stabile isotoper benyttes ofte for å vurdere hvilket trofisk nivå organismer befinner seg på. PCB og andre organiske miljøgifter oppkonsentreres i næringskjeden og nivåene er derfor ofte høyest hos dyr som befinner seg høyt i næringskjeden (høyt trofisk nivå). For å tolke resultater fra miljøgiftsanalyser av fisk er det svært nyttig å ha data på stabile isotoper. Slike data kan også benyttes i kildevurderinger. Nyere forskning har vist at biologisk transport av miljøgifter via anadrom fisk(her sjørøye) eller sjøfugl kan føre til oppkonsentrering av miljøgifter i enkelte områder. Hvis en innsjø er påvirket av biologisk transport vil dette også vises i nivåene av stabile isotoper. Disse analysene er således et viktig redskap også i kildeidentifiseringen.
For å vurdere resultatene fra Storvatn er det viktig å ha data fra en eller flere referanseinnsjøer, som ligger i god avstand fra eventuelle lokale kilder fra Hammerfest. I forbindelse med aktiviteten på Melkøya har Akvaplan-niva i samarbeid med NIVA vært ansvarlig for å gjennomføre grunnlagsundersøkelsen i innsjøer rundt Melkøya. I dette prosjektet inngår 6 innsjøer hvorav to (Langvatn og Glimmervatn) ligger oppstrøms Storvatn. Prosjektet er finansiert av StatoilHydro er i hovedsak fokusert mot sedimenter og fisk. Sedimentprøvene blir analysert for PAH og metaller, mens fisken blir analysert for PAH. Det vil være gunstig å bruke disse vann som referansevann i forhold til undersøkelsene i Storvatn. Sediment og fisk som samles inn som en del av overvåkingen kan analyseres for PCB og andre miljøgifter og resultatene sammenlignes med resultatene fra Storvatn. Det er sannsynlig at Langvatn og Glimmervatn i hovedsak mottar miljøgifter fra atmosfærisk langtransport, og ved å sammenligne miljøgiftsmønsteret i prøver fra Storvatn med mønsteret i prøver fra disse innsjøene vil man kunne gi en vurdering av hvor viktig lokale kilder er for Storvatn.
Sedimentprøver
Sedimentprøvene som ble tatt i 2006 ble kun analysert for 7 PCB-kongenere. Dette er tilstrekkelig for å gi et bilde av miljøtilstanden, men for lite til å vurdere kilder til PCB (for eksempel langtransport versus lokale kilder). Det ble tatt nye sedimentprøver på 6 lokaliteter i innsjøen (3 i den øvre delen av vannet, 3 i den nedre delen). I første omgang analyseres 3 av disse for et stort antall PCB-kongenere, samt utvalgte pesticider. For å få et bilde av historisk utvikling tas det kjerneprøver, og følgende sedimentsjikt analyseres: 0-1 cm, 1-2 cm, 2-3 cm, 3-4 cm, 4-5 cm. Resultatene fra disse analysene vil også kunne benyttes til å estimere mektigheten på det forurensede laget. I tillegg analyseres en overflateprøve fra hvert av referansevannene for bl.a. PCB.
Vannprøver
De høye nivåene av PAH og PCB som er påvist i Storvatn vil kunne spres i miljøet og være en kilde til havneområdet. Ved å ta vannprøver i utløpselva i 2 perioder (tidlig på sommeren (juni) når det er høy vannføring og på seinsommeren/høsten) i løpet av sommerhalvåret vil en kunne vurdere om det transporteres PCB ut fra Storvatn. Prøvene analyseres så for innhold av ulike miljøgiftforbindelser.
I tillegg vil er det satt ut passive prøvetagere som består av en væskefylt membran. Denne typen prøvetagere er ofte brukt i forbindelse med kildekartlegging og vil gi en integrert prøve av vannløste forbindelser over tid. Disse prøvetakerne er montert i utløpselva og de vil stå ute i ca. 2 måneder.
En kombinasjon av metoder vil gi et godt bilde av en eventuell forurensning som transporteres ut av fra Storvatn via utløpselva.