Hvem var oppmålerne?

Struves meridianbue er en transnasjonal verdensarv. Den var av de tidligste internasjonale og vitenskapelige samarbeidsprosjekter. På begynnelsen av 1800-tallet oppsto nye vitenskapelige disipliner, som var avhengig av internasjonal koordinering, standardisering og samarbeid for å oppnå gode resultater. Krav om nøyaktige kart for nasjonalstatene gjorde landmåling stadig viktigere. Dette var vanskelig når man ikke kjente jordens nøyaktige form – det vil si hvor flattrykt den var ved polene.

Fire vitenskapsmenn

Fire ledende vitenskapsmenn samarbeidet på et overordnet plan, mens øverste leder for oppmålingsprosjektet var astronom og geograf Friedrich Georg Wilhelm von Struve. Han kom fra daværende Russland / Livonia.

Struve og Tenner

F.G.W Struves første samarbeidspartner var Carl Friedrich Tenner. Tenner betegnes i dag som grunnlegger av vitenskapelig oppmåling.  Allerede i desember 1815 mottok Tenner en ordre om å gjennomføre trigonometrisk og topografisk oppmåling av Vilna guvernement.  Samtidig med Tenners oppmåling i Vilna, startet Struve med oppmåling nord for Jacobstad / Jekapils til den finske bukten. I 1828 møttes Struve og Tenner, og de ble enige om å implementere og integrere resultatene fra deres oppmålinger. Dette ble publisert i 1832.

Forlengelse av Struves meridianbue, den Russisk-skandinaviske gradmålingsrekken

Ideen om en lengre meridianbue tok form, og fra 1844 startet arbeidet med å få Sverige og Norge til å delta.  Fra Sverige var det astronom Nils Haqvin Selander som ledet oppmålingene. Fra Norge var det Christopher Hansteen som fysiker og astronom.   Hansteen deltok ikke på ekspedisjonene, slik Selander gjorde i Sverige. I Norge var det Klouman, Lundh og Lindhagen som utførte det praktiske feltarbeidet. 

Struves meridianbue går i dag gjennom 10 ulike land. Men ble tidligere kalt den Russisk-Skandinaviske gradmålingsrekke da det på Struves tid kun var Norge og Sverige som var samarbeidspartnere. De øvrige landene lå da under Russland. 

Lokale veivisere og hjelpere hadde stor betydning

De må ha leid inn lokale kjentmenn, signalbyggere / vardebyggere og hjelpere til transport med mer for å bygge 23 varder i Vest-Finnmark, som var et stort område uten utbygd infrastruktur. Det betyr at på 1800-tallet bidro våre forfedre i Hammerfest, Alta og Kautokeino slik at denne store vitenskapelige, samarbeidsbragden ble vellykket.

Kilde: Struve.no