Fire vitenskapsmenn
Fire ledende vitenskapsmenn samarbeidet på et overordnet plan, mens øverste leder for oppmålingsprosjektet var astronom og geograf Friedrich Georg Wilhelm von Struve. Han kom fra daværende Russland / Livonia.
Struve og Tenner
F.G.W Struves første samarbeidspartner var Carl Friedrich Tenner. Tenner betegnes i dag som grunnlegger av vitenskapelig oppmåling. Allerede i desember 1815 mottok Tenner en ordre om å gjennomføre trigonometrisk og topografisk oppmåling av Vilna guvernement. Samtidig med Tenners oppmåling i Vilna, startet Struve med oppmåling nord for Jacobstad / Jekapils til den finske bukten. I 1828 møttes Struve og Tenner, og de ble enige om å implementere og integrere resultatene fra deres oppmålinger. Dette ble publisert i 1832.
Forlengelse av Struves meridianbue, den Russisk-skandinaviske gradmålingsrekken
Ideen om en lengre meridianbue tok form, og fra 1844 startet arbeidet med å få Sverige og Norge til å delta. Fra Sverige var det astronom Nils Haqvin Selander som ledet oppmålingene. Fra Norge var det Christopher Hansteen som fysiker og astronom. Hansteen deltok ikke på ekspedisjonene, slik Selander gjorde i Sverige. I Norge var det Klouman, Lundh og Lindhagen som utførte det praktiske feltarbeidet.
Struves meridianbue går i dag gjennom 10 ulike land. Men ble tidligere kalt den Russisk-Skandinaviske gradmålingsrekke da det på Struves tid kun var Norge og Sverige som var samarbeidspartnere. De øvrige landene lå da under Russland.
Lokale veivisere og hjelpere hadde stor betydning
De må ha leid inn lokale kjentmenn, signalbyggere / vardebyggere og hjelpere til transport med mer for å bygge 23 varder i Vest-Finnmark, som var et stort område uten utbygd infrastruktur. Det betyr at på 1800-tallet bidro våre forfedre i Hammerfest, Alta og Kautokeino slik at denne store vitenskapelige, samarbeidsbragden ble vellykket.
Kilde: Struve.no
FRIEDRICH GEORG WILHELM STRUVE Vasily Yakovlevich Struve FØDT 15. april 1793, Altona, Tyskland DØD 23. november 1864, St. Petersburg, RusslandFriedrich Georg Wilhelm von Struve ble født 15. april 1793 i Altona, som i dag er en bydel i Hamburg. 15 år gammel reiste Struve til slektninger i Dorpat i det russiske riket for å unngå å bli vervet som soldat i Napoleonskrigene. Han begynte som student på universitetet i Dorpat og ble i 1813 professor i matematikk og astronomi. Selv om Struve var etnisk tysk, tok han russisk statsborgerskap i løpet av livet.
I 1816 begynte han oppmålinger av Livland, og søkte i 1820 om støtte fra tsar Aleksander I til å gjøre lengre oppmålinger nordover. Senere møtte han Carl Friedrich Tenner, som hadde gjort sine egne oppmålinger lengre sør. De ble i 1828 enige om å samarbeide.
Struve ønsket å ytterligere forlenge meridianbuen han og Tenner hadde målt, og fikk videre støtte av den nye tsaren, Nikolaj I. I 1839 ble han direktør for det nye Pulkovo-observatoriet utenfor St. Petersburg og ble mindre involvert i feltarbeidet til meridianbuen. I 1844 reiste han til Stockholm for en audiens med kong Oscar I av Sverige og Norge, og ba ham om å utvide meridianbuen gjennom Norge og Sverige til Barentshavet. I 1855 var den russisk-skandinaviske meridianbue, som det het i samtiden, ferdig. Resultatene ble publisert i 1857 og 1860 i to bind med Struve som redaktør.
Struve døde i 1864 i St. Petersburg, 71 år gammel. I tillegg til meridianbuen var han også kjent for mange astronomiske observasjoner.
Carl Friedrich Tenner (1783 – 1859)Carl Friedrich Tenner ble født i 1783 i dagens Estland. Tenner ble interessert i topografi som ung og studerte topografi og astronomi i kartavdelingen til den russiske hæren. Han gjennomførte oppmålinger og kartlegging av området rundt St. Petersburg og deltok senere i slag mot den franske invasjonsstyrken i den første Napoleonskrigen, hvor han også ble dekorert. Tenner hadde gjennom livet sitt stor viktighet for utviklingen av geodesi i Russland.
Etter krigen ble Tenner beordret til å gjennomføre oppmålinger i Litauen, hvor han også begynte å måle en meridianbue som et biprodukt av oppmålingen. Senere fikk han ansvaret for målinger i Belarus. I 1828 møtte han Friedrich Georg Wilhelm von Struve, og de ble enige om å samarbeide om en lengre meridianbue.
Mens Struve søkte å utvide meridianbuen nordover, hadde Tenner ansvaret for å forlenge den sørover. Etter at Struve ble direktør for observatoriet i St. Petersburg fikk Tenner ansvar for alt feltarbeidet etter 1844. Deretter fullførte han utvidelsen av meridianbuen helt til sitt sørligste punkt i Izmail ved Svartehavet.
Carl Friedrich Tenner døde i 1860, noen få år etter prosjektet ble avsluttet. Tenner var svært viktig for Struves meridianbue; faktisk så viktig at noen mener meridianbuen bør kalles Struve og Tenners meridianbue.
Christopher Hansteen (1784 i Christiania, død 15. april 1873)
Aasta Hansteen – Norsk kunstnerleksikon,
Christopher Hansteen ble født i 1784 i Oslo og var en norsk fysiker og astronom. I 1816 ble han professor i anvendt matematikk og astronomi på Universitetet i Oslo. Hansteen grunnla Universitetsobservatoriet og var direktør for Den geografiske oppmaaling fra 1817 til hans død i 1873.
Etter at Struve foreslo å utvide meridianbuen gjennom Norge og Sverige ga Hansteen støtte til forslaget. Da det ble vedtatt at arbeidet kunne begynne i 1845 ble Hansteen valgt til ansvarlig for den norske målingen. Han deltok ikke selv i feltarbeidet på grunn av alder og plikter ved universitetet.
Det var Hansteen som foreslo å sende de to offiserene fra den norske armé, Fredrik L. Klouman og Christopher A. B. Lundh til å gjøre feltarbeidet i Norge. Han bemerket at “De to vilde komme til at utholde ualmindelige og overordentlige besværligheter”.
Christopher Hansteen døde i 1873. Han er en av de mest betydningsfulle forskerne i norsk historie.
Fredrik Laurentius Klouman. Bildet er fra cirka 1870. Altså 20-25 år etter han drev feltarbeid i forbindelse med Struves meridianbue.
https://digitaltmuseum.no/021048491498/fredrik-laurentius-klouman-xylografi
Fredrik Laurentius Klouman ble født i 1813 og var offiser i Den norske armé da han ble bedt om å gjennomføre feltarbeidet forbundet med oppmålingen i Norge.
Klouman var med på å rekognosere og forberede målepunkter i 1845 og 1846. I 1846 begynte han de første målingene sammen med Christopher A. B. Lundh, men hadde eneansvaret i feltarbeidet fra 1847 og fremover. Han fullførte trianguleringen i 1847. Fra 1850 dro han igjen nordover for å lede målingen av basisen og ekspansjonsnettet i Alta. Da samarbeidet han med svenske Nils Haqvin Selander, som skulle gjøre astronomiske observasjoner på Fuglenes i Hammerfest.
Han døde i 1885.
Christopher A. B. Lundh (1816-1865)
maleri ukjent
Christopher A. B. Lundh ble født i 1816, og var sammen med Fredrik L. Klouman valgt til å gjøre feltarbeidet i den norske oppmålingen av meridianbuen.
Lundh deltok i rekognoserings- og forberedelsesarbeidet i 1845 og målingsarbeidet i 1846, men deltok ikke i det videre arbeidet.
Lundh døde i 1865.
Daniel Georg Lindhagen (1819-1906)
ukjent
Daniel Georg Lindhagen var en svensk astronom født i 1819.
Lindhagen arbeidet sammen med Struve ved Pulkovo-observatoriet i St. Petersburg. Derfra ble han sendt til Norge i 1849 for å gjøre de astronomiske observasjonene som var nødvendig for prosjektet på Fuglenes i Hammerfest. Han deltok også i oppmålingen av Alta basis.
Lindhagen døde i 1906.
Nils Haqvin Selander (1804-1870)
ukjent
Nils Haqvin Selander var en svensk astronom født i 1804.
Selander var direktør ved observatoriet i Stockholm og hadde ansvar for den svenske delen av oppmålingsarbeidet.