Starten på den industrielle revolusjon
Vi kaller det den industrielle revolusjonen fordi det skjedde store endringer i løpet av kort tid.
Den industrielle revolusjonen startet i England i 1760. Tidligere hadde folk levd av primærnæringene jordbruk og fiske. Varer som folk trengte måtte de ofte lage selv. Det trengtes mange mennesker til å utføre jobbene som måtte gjøres på gårdene. Arbeidet var ofte delt i kvinnearbeid og arbeid for menn. Mennene jobbet ofte ute på gården og kvinnene jobbet inne med matlaging, vasking og andre huslige sysler. I tillegg ble barn, eldre og syke tatt vare på hjemme på gårdene. Gårdene fungerte som små samfunn i samfunnet. I perioder med ekstra oppgaver som skulle gjøres, ble det leid inn arbeidere. Disse jobbet for kost og losji. De bodde ofte i boliger som tilhørte gården de jobbet for. De ble kalt husmenn. Arbeidsfolkene hadde lav status i samfunnet, og mange var fattige.
Nye behov for arbeidskraft.
Kjennetegnet på den industrielle revolusjonen er at menneskene begynte å produsere varer ved hjelp av maskiner. Store maskiner hadde mye større arbeidskapasitet dermed trengtes det færre personer til å jobbe på gårdene. Mange begynte å jobbe på fabrikker i stedet. Menneskene som levde på 1800-tallet, merket denne endringen på flere måter. De fikk nye jobber. Mange flyttet fra landsbygda og inn til byene. Denne prosessen kalles urbanisering når den skjer innen samme landet.
I løpet av 1800-tallet opplevde vi i Norge en svært sterk økning i befolkningen. Det er flere viktige grunner til denne utviklingen:
Det var færre kriger. Det trengtes et lavere antall soldater, antall drepte i krig gikk ned.
Vi fikk bedre ernæring. Bøndene begynte å dyrke poteter. Vi klarte å produsere mer korn, og dermed ble vi mindre avhengige av import.
Flere barn overlevde fødselen og de første barneårene.
Arbeiderene begynte å organisere seg, for å få bedre rettigheter. Det ble dannet politiske partier. Norges eldste parti er Venstre, deretter fulgte Høyre og i Arbeiderpartiet. I tillegg organiserte arbeiderene seg i fagforeninger. LO - Landsorganisasjonen ble dannet i 1899. De feirer 125 år i 2024.
Økningen i bruk av maskiner gjorde at det oppsto nye yrker. Man begynte å lage stoffer til klær og møbler på fabrikker. I tillegg ble det produsert store kvantum av garn. Et område der det ble mange fabrikker var Østkanten i Oslo. Fabrikkene lå langs Akerselva. Nå er mange av de tidligere fabrikklokalene bygd om til leiligheter.
Under den industrielle revolusjonen ble det nødvendig å kunne frakte både råvarer og ferdige produkter over lengre avstander. Det førte til byggingen av Jernbanen. Dette skjedde også i Norge. Vår første jernbane sto ferdig i 1854. Den gikk fra Oslo til Eidsvoll. I 1854 het Oslo Christiania.
Hvordan merker vi virkningene av den industrielle revolusjonen i vår tid?
Selv om det er lenge siden den industrielle revolusjonen skjedde, merker vi fremdeles denne endringen svært godt. Hjemmene vår er fylt med moderne teknologi i form av TV, kjøkkenutstyr, smarttelefoner og PCer. Helsesektoren er også et område der det finnes svært avansert utstyr. Dette gjør at vi nå kan få behandling for mange ting vi ellers døde av. Innen transport er det også enorme endringer. I dag er det mulig å reise på tvers av kontinenter i løpet av noen dager. Raskeste måten er selvsagt fly. Skipsfarten var svært viktig for å frakte varer og mennesker og store avstander. Ulempen var at det kunne ta meget lang tid. Reisetiden ble mer forutsigbare da dampskipene erstattet de gamle seilskutene. Man kunne reise selv om det var vindstille. Det bidro til kortere reisetid. På land ble det bygget jernbaner. Akkurat som de nye skipene ble også togene også drevet av damp. Senere ble flere jernbaner elektrifiserte.
Moderne biltrafikk har vokst frem fra midten av 1900 - tallet og fremover. Stadig mer transport foregår på veiene. Dette er en stor utfordring for miljø og dyreliv, men også for vår allmenne helse. For å ta vare på miljøet er det mange som jobber for at man kjører elektriske biler og busser fordi det gir lavere utslipp av miljøgifter.
Kommunikasjonen mellom mennesker går mye lettere i vår tid enn tidligere. Dette skyldes at en stor del av befolkningen, særlig i mer velstående land, har god tilgang til modere teknologi. Store menger informasjon kan sendes i løpet av noen minutter. Ulempen er at mengden informasjon kan bli alt for stor. Det blir krevende å skaffe seg relevante opplysninger, og kvaliteten på det som publiseres på nettet kan variere mye. Man må øve opp evnen til å vurdere ulike tekster på en kritisk måte.