Som det nyeste tilskuddet på Hammerfest Bibliotek har jeg lært en ting og to om biblioteket og beredskap, som jeg ikke visste om før jeg begynte å jobbe der. Det er kanskje ikke å forvente at man skal reflektere så dypt over bibliotekets posisjon i samfunnet, når det bare står der som en påminnelse om at «fader jeg skulle hatt tid til å lese flere bøker». For mange er biblioteket ikke engang en påminnelse, men bare et bygg som de sjelden eller aldri besøker.
For andre er biblioteket en stor del av hverdagen. I april i år hadde Hammerfest Bibliotek sitt 120-års jubileum, og der holdt ordfører Terje Rogde en tale som virkelig var et godt bibliotek verdig. «For mange er biblioteket mye, og for noen er det alt» sa han den dagen, og vi som var der glemmer det ikke.Det var en klok og hjertevarm tale, mest av alt fordi den var sann. Det ble et portrett på bibliotekets posisjon i samfunnet, og understrekte hvorfor det er så viktig å møte enkeltmenneskers behov for tilgang på informasjon - til det beste for samfunnet. Videre i denne teksten skal jeg skrive mer om viktigheten av biblioteket i en tid hvor beredskap blir mer og mer relevant for enkeltmennesket, medmennesket, og samfunnet.
Det første man tenker på når man tenker beredskap, er såklart hvordan man skal kunne klare seg selv dersom man må. 20 liter vann per person. Nok mat til å klare seg en uke. Batterier. Hodelykt. Fyrstikker. Ved. Radio. Dette kan vi. Det neste vi tenker på er forsvar. De som skal beskytte oss. De åpenbare konstruksjonene i samfunnet som skal være et vern for befolkningen. Mange tenker kuler og krutt. Krig. Forsvar, i alle fall. Ikke like mange tenker på hodene våre. Kunnskap. Tilgang på informasjon. Forebyggende arbeid i form av å skape et samfunn hvor vi alle kjenner på tilhørighet, bolyst, stolthet og et mangfoldig og fritt kulturliv.
Det er nettopp her at biblioteket blir viktig. Kanskje først og fremst fordi det eneste som kreves av et menneske for å komme til biblioteket og nytte seg av tilbudene biblioteket har – er at man møter opp. Alt som skjer på biblioteket er åpent, offentlig og gratis. Det er også gratis å booke lokalet til å holde egne åpne arrangementer. Derav blir biblioteket en viktig faktor hva gjelder å utjevne sosiale forskjeller. Det ligger i bibliotekets samfunnsmandat å være en møteplass: et fysisk rom for alle, på tvers av alder, bakgrunn og sosial status.
Utjevning av sosiale forskjeller er også beredskap. I et samfunn hvor gapet mellom ressurssterke og ressurssvake er mindre, er tilliten og samholdet større. På den andre siden er det også slik at store sosiale forskjeller og utenforskap gjør samfunnet mer sårbart under press. Gapet er med på å undergrave tilliten ikke bare til naboer og institusjoner, men til demokratiet i sin helhet.
Bibliotekets samfunnsmandat skal sikre fri og lik tilgang til informasjon for alle innbyggere. På den måten blir biblioteket ikke bare viktig for demokratiet vårt, men stående som en grunnstein som sikrer et allsidig og bredt utvalg av informasjon. Vi er pliktet til å presentere bredt. Vi skal ikke drive sensur. Hos oss finner du Danby Choi og Mímir Kristjánsson side om side – og du må mer enn gjerne låne med deg begge to hjem samtidig.
Bibliotekene omtales som en del av ytringsfrihetens infrastruktur, og har en sentral rolle i å bevare kulturarven vår. Arkivene bugner av historie. De tingene som det er veldig viktig at vi aldri glemmer. Arkivene hjelper oss å huske. De hjelper oss å tenke og utforske. Og det er ikke bare i fag-avdelinga eller i historiebøkene at man som menneske kan utarbeide seg nyttig og forebyggende beredskap. Det starter allerede i barneavdelingen, der rommet er tilrettelagt og utarbeidet for at selv de aller minste, og de som kanskje trenger litt ekstra for å navigere og finne frem, skal kunne gjøre nettopp det på egne premisser.
For midt oppi totalforsvarets år, og fokuset på egenbredskap og styrking av infrastruktur står vi, menneskene, og menneskene trenger å tilhøre noe utenfor seg selv. Vi trenger å komme sammen, ha felles referansepunkter med andre. Vi trenger også ulikhetene, mangfoldet og diskusjonene. Vi trenger gode og trygge arenaer for å uttrykke oss. Vi trenger kultur, kunst og litteratur som kan vekke oss, få oss til å le og gråte og tenke. Vi trenger å bli utfordret og vi trenger å lære oss kritisk tenkning. Biblioteket og bibliotekets tilbud tilbyr menneskene i samfunnet akkurat dette, og alt dette er med på å forebygge både god folkehelse, og å stille menneskene sterkere rustet den dagen beredskapen blir helt konkret, og handler om å klare seg selv. 20 liter vann per person. Nok mat til å klare seg en uke. Batterier. Hodelykt. Fyrstikker. Ved. Radio. Dette kan vi.
For noen kan det kanskje virke flåsete å snakke om litteratur og fri kultur og beredskap i samme åndedrag. Noen vil kanskje klø seg i hodet og lure på hva i all verden det er man tenker, når man tenker slik. Men så er det nettopp det: Vi tenker, og vi står fritt til å tenke. Vi har tilgang på nok god og sikker informasjon til at vi kan ta bevisste og opplyste valg – og vi stiller alle på samme startstrek så lenge vi alle har den samme tilgjengeligheten. Kunnskapen kan det aldri få lov å bli monopol på: folkebiblioteket skal sikre at den er fri.
Jeg vil derfor også oppfordre til å bruke biblioteket vårt i fredstid. Vær med på å bygge opp under en institusjon som kan bli en avgjørende del av vårt vern av demokratiet når det trues. Vinden over verden blåser i en retning hvor beredskap og styrking av totalforsvar er blitt en nødvendighet. Da hjelper det faktisk å møtes, å oppleve, å diskutere - og å lese bøker.