av Kenneth Moe
“Dette holder ikke, Moe!“ skriver kritiker Even Teistung i sin anmeldelse av boken “Camgirl” av Kenneth Moe. Teistung mener at boken gir for lite, for fort. Jeg er ikke enig. Jeg synes boken gir mye. Jeg rives litt mellom flere følelser mens jeg blar, og besøker både sinne, skam og sjenanse mens trangen til å bryte ut i latter ligger og lusker bak neste side. Det korte spennet som boken varer i går ikke for fort, men gir et nokså realistisk og troverdig innblikk i nettopp det som boken beskriver: et relativt kort møte mellom to ensomme mennesker på internett, der den ene parten tjener penger på seansen.
Camgirl portretterer egentlig ganske store ting. Ensomhet og en overskridende seksualkultur full av gråsoner- det er lett å trå feil, men jeg synes Moe trasker nokså stødig avgårde. Det hele gjøres som en scenisk roman, og sjangermessig utforsker den krysningspunktet mellom skjønnlitteratur og dramatikk. Hele boken leses som en dialog.
Dialogen foregår på en plattform for pornografiske tjenester, hvor den unge kvinnen er en sexarbeider som selger tjenestene sine over webcamera, mens han er en kunde som skammer seg over et seksuelt feiltrinn fra fortiden. I hennes livestream, og på det som lenge virker til å være på hennes premisser, møtes de til en samtale om sex og synd.
Det er noe tragikomisk og samtidig intimt, sårt og depressivt over det hele. To fremmede mennesker som prøver å nærme seg helt inn til hverandre i en digital verden. En slags fortrolighet oppstår mellom de to - men hvem av de to har egentlig makten?
Bokens form har en viss knapphet. Det blir kanskje bare en forsiktig berøring av alle de store spørsmålene som beveger seg gjennom boken, men spørsmålene stilles like fullt - og luften i linjeskiftene forteller - slik en god bok skal. Leseren får plass til å tenke selv.
Camgirl inviterer leseren inn i den digitale sexkulturens mest intime sfære. Og kanskje er det nettopp slik det beskrives at det er å være en mann som betaler for å prate med unge, pene, nakne damer på nettet - som er villig til å gjøre alt det du vil for dem? Akkurat dét vet jeg lite om, men gjennom denne boken har jeg fått et innblikk, og en forståelse for et utbredt fenomen som jeg tidligere bare har lukket øynene for og tenkt at uansett ikke anngår meg. Samtidig som jeg synes at boken er oppslukende lesing, tar jeg meg selv i å føle på at noe er utelatt. Mulig hadde Camgirl tjent godt på å være enda mer roman og latt leseren se mer av hver karakter. Mulig ikke. Kanskje er den akkurat slik den skal være. Jeg anbefaler den uansett.
Bokanbefaling Av Ida Marie Midttun