av Ida Fjeldbraaten
Hva skjer om du tar en nedlagt psykiatrisk sykehus på vestlandet, fyller det med 17 kameraer, setter inn 1 suicidal ung mann med schizofrene trekk, 2 rusmisbrukere som også er far og datter, 1 bipolar og bulimisk b-kjendis med dødelig overvekt og 1 aggressiv og voldelig krigsveteran med PTSD og ADHD? Du får «et av de mest spektakulære psykologiske eksperimentene som er blitt vist på tv» kalt «Asylet». Det er denne realityserien som bokas hovedperson fikk jobbe på som logger da hun bare var halvveis i studiet på tv-produksjonslinja. Hun hadde så mye fravær uansett så da var det like greit å jobbe. «Asylet» ble aldri vist på TV, og i dag sitter hun hjemme, ser på reality, scroller på sosiale medier og får dagpenger. Moren og broren maser om at hun må komme seg ut, møte tantebarna og nav maser om at hun må søke jobb.
Boka retter en stor kritikk til realitytv og sosiale medier, og hvor enkelt det er å forsvinne inn i andres liv og hvordan folk blir utnyttet for seertall. Den er høyst aktuell med tanke på hvor vanskelig det er i dag å skille mellom hva som er ekte og hva som er iscenesatt. Realitytv er kjent for vise de mer ekstreme trekkene til deltagere som kan gi seerne et helt feilt inntrykk av personen, mens influensere kan overbevise deg om at du er deres beste venn som de kan dele alt med fordi du kjenner de inn og ut.
Dette er en tynn, men god bok, som er skrevet på en intelligent måte der man kanskje blir møtt med sine fordommer mot den «stereotypiske naveren». Det er mye frem og tilbake fra fortid til nåtid, og det kan være litt forvirrende å vite hvem, hva og hvor, men jeg tror det kanskje er et virkemiddel fra forfatteren for å fremheve bokens tema.
Du finner boken i voksenavdelingen på Hammerfest bibliotek
Anbefalt av biblioteksjef Karine
Publisert av Tommy René Thomte
Sist endret 19.06.2025 10.39