Toni Morrison, som gikk bort i 2019, var en av amerikansk litteraturs største stjerner. Hun debuterte med den lille, men slagferdige romanen De blåeste øyne i 1970 (på norsk i 1994).
Her treffer vi de to afroamerikanske søstrene Claudia og Frieda som blir kjent med Pecola, en annen svart jente som blir midlertidig omplassert til familien deres. Den elleveårige Pecola ber til Gud hver kveld om å få blå øyne. Hun er sikker på at om hun bare får blå øyne som dukkene i butikken, vil hun bli vakker, elsket og lykkelig. Foreldrene vil slutte å slåss, faren vil slutte å drikke, broren vil ikke lenger stikke av, og hjemmet vil bli fylt med kjærlighet i stedet for hat og vold.
Pecola og hennes familie er lært opp til at svarte er styggere enn hvite og vi blir vitne til hvor fatalt rasisme er både på kollektivt og individuelt nivå - og særlig når rasismen internaliseres i unge mennesker og det hvite idealet spres i media.
Boken inneholder svært sterke scener og har vært gjenstand for mye kritikk og sensur i USA på grunn av de sjeldent detaljerte voldsbeskrivelsene. Toni Morrison fikk Nobelprisen i 1993 og jobbet i forlagsbransjen før hun ble forfatter og akademiker på heltid. Hun fikk flere æresdoktorater, Presidentens frihetsmedalje og vant også Pulitzerprisen. Morrison er en bauta i amerikansk litteratur, og denne vesle romanen gjør uutslettelig inntrykk.
Nanna