Forfatter: Vincenzo Latronico
Hva vil det si å leve et perfekt liv – og hvem bestemmer egentlig hvordan det skal se ut?
Vincenzo Latronicos Det perfekte er en hyllest til Georges Perecs Things: A Story of the Sixties – en roman som fulgte et ungt parisisk par gjennom eiendelene deres og forbruksdrømmene på 60-tallet. Akkurat som hos Perec åpner Latronico med en detaljrik skildring av hjemmet til paret vi følger, Anna og Tom. Sofaen, bordet, plantene i de riktige pottene, teen som skal drikkes på riktig vis, LP-samlingen, Primavera Sound-posteren på veggen, det obligatoriske berberteppet. Alt er der. Alt er riktig. Og likevel er det noe som skurrer.
Romanen utspiller seg i skyggen av alle bildene vi omgir oss med – Instagram-feeden, de perfekte leilighetene, de perfekte reisene, de perfekte relasjonene. Anna og Tom leter konstant etter noe mer, et annet sted, en tilstand av tilfredshet som alltid ligger utenfor rekkevidde. De er mennesker som har tilgang på absolutt alt, men som likevel aldri helt klarer å lande. Det er et press mange kanskje vil kjenne igjen: presset om å fornye seg, følge med og gjøre det riktige – nei, det perfekte. En lengsel etter noe annet, så noe annet igjen. Fornyelse, overflod, gjentatt i det uendelige.
«Anna og Tom hadde vokst opp i en verden der individualitet manifesterte seg som et mønster av visuelle forskjeller – umiddelbart lesbare og i stadig forandring.»
Det er kanskje nettopp her romanens styrke ligger. Latronico viser hvordan vi gradvis sklir inn i nye interesser og livsstiler – dingser, planter, matlagingsutstyr, naturvin – uten nødvendigvis å legge merke til det selv. Påvirkningen flyr under radaren. Plutselig er vi engasjert i noe nytt, omgitt av de riktige tingene og de riktige referansene, uten helt å vite hvordan vi kom dit, eller hvor mye av dette engasjementet som egentlig er vårt eget.
Anna og Tom er på mange måter ekstreme versjoner av en svært gjenkjennelig samtidserfaring. De er konstant koblet på, omgitt av bilder og ideer om hvordan livet burde leves. Men bak den nøye komponerte fasaden finnes en uro: følelsen av at noe alltid mangler, at neste opplevelse, neste sted eller neste forandring endelig skal bringe tilfredshet.
Det perfekte er ingen trøstende lesning, men en skarp og ubehagelig gjenkjennelig samtidsroman. Latronico skildrer vår tids perfeksjonsjag på en snikende og realistisk måte, uten å felle enkle dommer over karakterene sine. Nettopp derfor treffer romanen så godt – fordi Anna og Toms jakt på det perfekte livet føles både overdrevet og urovekkende nær. På sine nette 130 sider holder boken opp et speil du ikke helt visste du trengte.
Det perfekte kan du låne på Hammerfest bibliotek.
Anbefalt av bibliotekar Tom Christian Lillebø.