Han klarer ikke å bli noe sted. Ikke fordi han vil dra – men fordi muligheten til å dra er det eneste som gjør det mulig å bli. Hvis han føler seg bofast, vil han reise. Men er han på randen av å reise, kan han bli – i det uendelige. Og skulle det se ut som han faktisk blir, hva er da vitsen med å bo som om han bare er på gjennomreise? Denne logikken, like absurd som den er gjenkjennelig, gjelder ikke bare for steder. Den gjelder for boken han ikke skriver også.
«Til å begynne med hadde jeg en overveldende trang til å skrive begge bøkene, men disse to ønskene hadde slitt hverandre ut i den grad at jeg nå ikke hadde noen trang til å skrive noen av dem. Å skrive begge to på samme tid var utenkelig, og dermed slet disse like overveldende ambisjonene først hverandre ut før de utslettet hverandre helt.»
En ren besettelse er både en reiseskildring, et litterært essay, en selvbiografi og en katastrofalt vellykket prokrastineringshistorie. Dyer reiser fra Paris til Roma til Hellas til New Mexico – visstnok for å skrive om Lawrence, men mest for å spise sjømat, klage på engelske TV-programmer og tenke på alt det han burde gjøre. Han er kronisk ubesluttsom, ikke minst om selve ubesluttsomheten sin.
«Rundt og rundt gikk jeg, uten å komme noen vei, mens jeg bestemte meg for det ene i det ene øyeblikket og noe annet i det neste. «Jeg holder det ikke ut lenger,» kunne jeg si til meg selv på den måten folk sier «jeg holder det ikke ut lenger» til seg selv, på en måte, vel å merke, som skal gjøre dem i stand til å holde ut det uutholdelige»
Geoff Dyer satte seg ned for å skrive en bok om D.H. Lawrence – han klarte det ikke. Resultatet ble en helt annen bok – og en merkelig vakker en – en av de morsomste jeg har lest, og en av de mest uventet rørende – en bok som virkelig får deg til å føle deg sett.
En ren besettelse kan du låne på Hammerfest bibliotek.
Anbefalt av bibliotekar Tom Christian Lillebø