Av Rainbow Rowell
«Fangirl» av Rainbow Rowell leste jeg for første gang i 2014, da selv som rimelig fersk student på universitet. Likevel er dette er en bok jeg stadig kommer tilbake til, og leser igjen og igjen, selv etter 10 år. «Fangirl» handler om det å ikke føle at man mestrer de sosiale normene, og angsten det medfører. Hvordan er det at alle ser ut til å forstå det, utenom Cath?
Cath og Wren er tvillingsøstre som skal begynne på samme universitet. Wren gleder seg til å kunne dra ut å feste, drikke og møte gutter. Cath bare gruer seg. Det er for mange forandringer, og hun skal heller ikke dele rom med søsteren slik som de har gjort siden de var små. Hun vil helst sitte på rommet sitt og skrive fanfiction om Simon Snow. Siste boken kommer snart ut, og hun har et skriveprosjekt hun må gjøre ferdig før en offisielle avslutningen.
«Det er alltid de mest vriene reglene folk ikke tar seg bryet med å forklare (og det er gjerne akkurat de reglene man ikke kan google). Som for eksempel: Hvor begynner køen? Hva slags mat kan man ta? Hvor skal man stå, og hvor skal man sette seg etterpå? Hvor skal man gå når man er ferdig, og hvorfor stirrer alle på deg …? Blæh!»
Boken tar deg med på Cath sine opplevelser gjennom universitetet. Hvordan hun sjonglerer mellom studier, familiedrama, kjærlighet sammen med en dose angst. Rainbow Rowell klarer å vise på en god måte hvordan det føles når man ikke passer inn, og beskriver godt hvordan Cath opplever verden rundt seg. Boken gir oss også et innblikk i Cath sin egen verden, med små utdrag fra både hennes egne skrevne tekster, men også fra den fiksjonelle verden til Simon Snow. Vi blir da også kjent med karakterene som Cath selv er glad i, og blir investert i denne fiksjonelle verden i en fiksjonelle verden. Kombinasjonen med å lese en fortelling i en fortelling skaper en god balanse og det er aldri et rolig øyeblikk.
Anbefalt av Andrea Lund Jensen