av Johan Harstad, Gyldendal, 2018
Dette er en liten perle av ei «krim»bok. Johan Harstads bok er fylt av klisjéer og banale formuleringer. Han ironiserer med stor humor og innlevelse over krimforfatteres uttrykksmåter. I 15 korte fortellinger (og fortellingene er virkelig korte, fra 3 til 7-8 sider med lite tekst), møter vi etterforskeren kalt Ferskenen. Navnet har han fått fordi han alltid tar den skyldige på fersken, av den enkle grunn at han alltid er i nærheten når noe kriminelt skjer.
I følge Harstads innledning er romanene egentlig skrevet av forfatteren Frode Brandeggen, som etter en mislykket romandebut gikk over til å skrive krim i en slags mikroromanform. Etter Brandeggens død blir romanene gitt ut med hans tyske venns fotnoter. Og fotnotene utgjør en like stor del som alle fortellingene til sammen. Her utfylles innholdet i romanene med en blanding av fakta, frie assosiasjoner og fiktive opplysninger. For leseren kan det være litt forvirrende å hele tiden slå opp i fotnotene, men til god hjelp er boka utstyrt med to snorer slik at man har bokmerke både for fortellingene og for fotnotene.
Så hva slags bok er egentlig dette? Hva vil forfatteren? Jeg tror Harstad har moret seg stort når han har skrevet boka. Harstad er kjent for flere kritikerroste romaner og novellesamlinger. Her har han gjort noe helt annet, og kanskje er dette hans måte å ta et oppgjør med deler av forlagsbransjen og anmelderkorpset.
Jeg anbefaler boka for late sommerdager. Den kan leses som ren underholdning, eller man kan gå dypere inn i teksten og fotnotene og gruble videre.
Så må jeg jo til slutt si at Johan Harstad fikk strålende anmeldelser også for denne boka.
God bok!
Randi Tellesbø
barne- og ungdomsbibliotekar
Hammerfest bibliotek