Av Mary Shelley.
Historien om Viktor Frankenstein og hans Skapning er en klassiker for alle som liker monstre, Halloween og mørke historier. I over 200 år har denne historien blitt lest og adaptert, helt siden Mary Shelley publiserte den som 21-åring i 1818.
Historien er karakterisert med egoet og ambisjonen til Viktor som en ung, begavet vitenskapsmann som velger å ignorere rådene fra sine lærere om at Guds gave til menneskene var at de ikke kan skape liv helt på egenhånd, men kun med en make og kun som nye mennesker. Det er dette valget som leder til de personlige lidelsene Viktor og hans familie erfarer, for Skapningen holder Viktor ansvarlig for dens smertefulle og ensomme liv.
Frankenstein er en historie alle kjenner til, men få har lest og mye har endret seg fra Shelleys originale verk til adaptasjonene. Allerede når verket ble adaptert til skuespill i årene etter utgivelsen i 1818 ble Skapningen stum, til tross for at den fort lærer seg å mestre språk i den originale historien. Jeg kan tenke meg at det var mange på den tiden som sa, i likhet med mange i dag når de ser adaptasjoner av bøker de liker, at ‘boken var bedre’.
Jeg tenker at disse adaptasjonene var en god ting, for det gjør at Shelleys verk føles originalt igjen, til tross for hvor kjent historien er, og den anbefales på det sterkeste! Boken var faktisk bedre!
En intelligent person vet at Frankenstein ikke er monsteret. En vis person vet at Frankenstein er monsteret.
Anbefalt av Tommy på biblioteket.