Slik ramser den anerkjente kunstneren Nikolai Torgersen opp en liten del av alle steder han måtte ta til takke med som hjemløs. Torgersen beskriver i den selvbiografiske boken sin om en oppvekst i dyp fattigdom preget av rus og ustabilitet med rotter i veggene og tjuvkobling av strøm når regninger var forfalt. Han forteller helt åpent og ærlig om sin egen reise som hjemløs og tung rusmisbruker der hverdagen består i å finne et sted å være for å sove og ruse seg. Han beskriver en familie som i starten står sterkt mot lærere, trygdekontoret og barnevernet, ja alle som vil ødelegge for dem. Foreldrene var uttalte anarkister som mente at man i burde få gjøre som man vil. De elsker hverandre, men forholdet er preget av høylytte konflikter. Søsknene vil vekk fra alt selv om de ikke tør å uttale seg til barnevernet.
Et tema som følger hele boken er døden der forfatteren reflekterer over andres og egen død, og hvordan han selv egentlig ikke tåler livet slik det er. Jeg får gåsehud av å lese de sterke og ærlige skildringene rundt aksepten om at døden er nær fordi hans livstil ikke er forenlig med et langt liv, men i neste øyeblikk kommer dødsangsten ved en mulig overdose der han selv ringer etter hjelp. Moren dør tidlig av kreft, mens faren er nærmest udødelig til tross for utallige helseproblemer, diagnoser og ikke minst et hardt liv med selvmedisinering. Et annet viktig tema er skam. Skammen om å måtte be om soveplass og å være til bry, og over egen hygiene.
Det viktigste her er at dette er en skikkelig god bok som passer for alle. Den tar opp viktige temaer rundt psykisk sykdom og barn som vokser opp i fattigdom og i rus der samfunnet ser, men ikke tar grep, i verdens rikeste land. Nikolai Torgersen kan kanskje beskrives som en suksesshistorie, men kunsten hans er inspirert av oppveksten så til tross for at verkene hans selges for millioner så har han fortsatt en opprivende og tung historie som han skal bære med seg.
Boka finner du i voksenavdelingen på Hammerfest bibliotek og Kvalsund bibliotekfilial.
Anbefalt av biblioteksjef Karine.