Ghost in the Shell er en japansk animasjonsfilm fra 1995 basert på mangaen med samme navn, laget av Masamune Shirow.
Filmen er satt i Japan i 2029 etter at menneskelige augmentasjoner har blitt vanlig praksis og de aller fleste er delvis cyborger. Vi følger Major Motoko Kusanagi, en cyborg fra etterretnings- og sikkerhetsetaten i New Port City i Japan: Sektor 9.
Sektor 9 er på jakt etter den enigmatiske hackeren kjent som “the Puppet Master”…
… som spesialiserer seg i å hacke cyborger og har for plan å gå etter offentlige funksjonærer på et viktig internasjonalt møte. Men oppdraget blir kompromittert når utenriksdepartementet, også kjent som Sektor 6, blander seg inn i saken.
Ghost in the Shell spiller på temaer om menneskelig individualitet og identitet i møte med en økende grad av teknologisk utvikling og hva det egentlig vil si å være i live, tematikk som har blitt relevant igjen etter at kunstig intelligens har blitt et mer utbredt fenomen de siste årene.
Den engelske oversettelsen treffer ikke alltid for alle scenene og karakterene kan uttrykke seg litt tørt, som ofte har vært en kritikk av oversatt japansk animasjon fra 90- og 2000-tallet, og det er den ene tingen jeg vil trekke ned for filmen.
Ghost in the Shell er kjent for sin kreative bruk av både moderne og klassisk japansk musikk, samt en veldig sterk visuell stil som senere ville inspirere kjente filmer som The Matrix. Den visuelle stilen er skapt gjennom bruken av "digitally generated animation"; en blanding av tradisjonell animasjon og datagrafikk, som var en ny form for animasjon da filmen ble skapt.
Ghost in the Shell er en klassiker innenfor japansk animasjon, og etter å ha sett den selv må jeg si meg enig. Filmen er anbefalt av Tommy på biblioteket.