Min absolutte favorittbok av Han Kang er nok «Levende og døde» eller som originalen heter «소년이 온다 (Sonyon i onda)». Den handler om flere ulike personer som alle på ulike vis har blitt sterkt preget av Gwangju-opprøret. Dette var et politisk demonstrasjon som endte med at flere hundre unge demonstranter ble drept av militære styrker som ble satt inn for å stoppe dem. Den dag i dag er det vel ingen som helt vet hvor mange som ble drept. I boka beskriver Han Kang etterdønningene av oppgjøret, både de som døde, de som ble igjen og de som aldri kom seg bort i fra traumet. Han Kang er selv født i Gwangju og bodde der til hun var ti og dette er nok en hendelse som preget både henne og familien strekt, så at hennes skildringer av etterdønningene er såpass sterke er vel ingen overraskelse.
Kort fortalt om de andre bøkene vi har på biblioteket så handler «Hvit» om sorg for en søster som døde like etter fødselen, «Dette er ikke farvel» om generasjonstraumer etter folkemordet på Jeju øya på 1940-tallet, og «Vegetarianeren» om mental helse og ekstrem fiksering. Det er selvsagt mange flere aspekter ved verkene hennes, men hun er en slik forfatter som man nesten bare må lese for å prøve det selv. De er ganske så unike i måten hun skriver på og man får perspektiver man ikke har tenkt på at man kan skrive om.
Gjennomgående har alle bøkene hennes har et veldig seriøst tema, men hun leker seg i fortellerstil og hun får frem karakterenes tankegang og legger vekt på hvordan hendelser påvirker både hovedkarakteren og de rundt. På et merkelig vis er hun en veldig poetisk forfatter som allikevel er rett på sak og glorifiserer ikke de hendelsene som skildres. Noen av bøkene kan være triggende for enkelte og man bør lese jeg litt opp på handlingen dersom du mistenker at det kan påvirke deg negativt.
Jeg må si at jeg er veldig glad for at Han Kang fikk nobels litteraturpris. Den er vel fortjent. Så håper jeg at du som leser også kanskje finner noe som kan falle i smak i Han Kangs bøker.