Året er 1945. I Goleen, en liten landsby i West Cork, Irland, blir en ung jente regelrett sparket, slått og kastet ut av kirken av fader James Monroe, den lokale, katolske presten. Jenta er 16 år gamle Catherine Goggin, hun er gravid uten å være gift og det ble sett på som en forbrytelse i datidens Irland. På trappa utenfor huset der hun vokste opp sammen med foreldrene og seks brødre, sto en veske ferdig pakket med tingene hennes. Hun ble kastet ut fra hjemmet sitt, fra Vår frues Havets stjernes kirke og fra landsbyen.
av John Boyne (2018)
Året er 1945. I Goleen, en liten landsby i West Cork, Irland, blir en ung jente regelrett sparket, slått og kastet ut av kirken av fader James Monroe, den lokale, katolske presten. Jenta er 16 år gamle Catherine Goggin, hun er gravid uten å være gift og det ble sett på som en forbrytelse i datidens Irland. På trappa utenfor huset der hun vokste opp sammen med foreldrene og seks brødre, sto en veske ferdig pakket med tingene hennes. Hun ble kastet ut fra hjemmet sitt, fra Vår frues Havets stjernes kirke og fra landsbyen.
Hun tok vesken og gikk ned til postkontoret for å vente på en buss som kunne ta henne med til Dublin, landets hovedstad. Da bussen kom, gikk hun om bord, kjøpte en enveisbillett, satte seg på et ledig sete ved vinduet og la fortida bak seg. På bussen kom hun etter hvert i prat med en ung mann, Sean MacIntyre, som også skulle til Dublin, og som når de kom dit hjalp henne med en plass å bo de første ukene i byen.
Catherine var fullt klar over at hun ikke kunne beholde barnet hun bar på, så rett etter fødselen kom en nonne fra redemptoristklosteret og hentet barnet, en gutt, som ble adoptert bort til ekteparet Maude og Charles Avery. Gutten fikk navnet Cyril, men var ikke en ekte Avery – det fikk han alltid høre av adoptivforeldrene. I boka følger vi livet hans til han blir en gammel mann, og vi får samtidig en del av Irlands historie servert. Fra et land i en tid med en tung, katolsk prestehånd over land og folk, til et mer moderne europeisk land.