Det blå fungerer i boken som et medium for å nærme seg det tunge – en nødvendig avstand som gjør det mulig å ta tak i det hele. Og Nelson skriver seg inn i et hav av blått: fra Yves Kleins ultramarine malerier til Goethes fargeteorier, fra Leonard Cohens tekster til Wittgensteins notater om språk og persepsjon. Men mellom alle disse kulturelle referansene banker det et personlig hjerte. Nelson har nylig opplevd slutten på et intenst kjærlighetsforhold, samtidig som hennes beste venn er lam etter en ulykke.
104. [...] jeg har alltid opplevd det å være nær smerten hennes som et privilegium, selv om smerte per definisjon er det vi prøver å unngå. Kanskje skyldes dette at hun har fortsatt å være så sjenerøs innefra smerten, og fordi hun aldri har rangert sorg hierarkisk, verken før eller etter ulykken, noe som for meg ikke kan tolkes som annet enn en form for opplysning.
I Blått er en bok som trosser enkel kategorisering. Den er på en gang essayistisk, poetisk, selvbiografisk og filosofisk – bestående av 240 nummererte fragmenter av varierende lengde som kretser rundt forfatterens særegne fargefascinasjon. Det som fanget meg ved boken er hvordan den vever sammen det intellektuelle og det intime. Nelson er aldri bare trist – hun tenker om tristheten, undersøker den, dreier og vender på den. Hun undrer seg over hvorfor vi mennesker blir besatt av farger, av ting, av mennesker som ikke vil ha oss tilbake. Fragmentformen gjør i tillegg at boken puster; den lar leseren komme til mellom tankene, delta i kontemplasjonene.
8. “Vi liker å betrakte det blå, ikke fordi fargen kommer oss i møte, men fordi den drar oss etter seg”, skrev Goethe, og kanskje han har rett. Men jeg er ikke interessert i å lengte etter en verden jeg allerede lever i. Jeg vil ikke hige etter blå ting eller, Gud forby, noen “blå sinnsstemning”. Mest av alt vil jeg slutte å savne deg.
Dette er en bok for de som liker at litteratur stiller spørsmål uten å måtte gi klare svar, som setter pris på et språk som både er presist og følsomt. I Blått er ikke en bok du leser for plottet, men som en meditativ erfaring – smertefull, vakker og merkelig trøstende i sin ærlighet om hva det vil si å være menneske.
I Blått kan du låne på Hammerfest bibliotek.
Anbefalt av bibliotekar Tom Christian Lillebø