Vi følger Sadie og Sam gjennom deres oppvekst fra barn til voksen, men boken tar oss også med på tilbakeblikk, og går i dybden i noen spesielle øyeblikk. Vi får for eksempel ikke vite med en gang hva som skjedde under ulykken til Sam, men det blir tatt opp når det blir aktuelt for hvordan historien fortsetter videre. Jeg synes dette er en veldig fin og naturlig flyt i hvordan vi da blir kjent med både Sam, Sadie og de rundt dem. Ved at vi ser tilbakeblikkene fra den andres syn, er det med å forklare bedre hvorfor de er som de er.
«I morgen, og i morgen, og i morgen» skifter også om den følger Sam eller Sadie sin side av historien, og deres tanker rundt tingene som foregår rundt dem. Jeg føler vi får et godt inntrykk av hvem de er som personer, selv om det også er tydelig at dette ikke er perfekte karakterer. De krangler, blir uvenner, og finner tilbake til hverandre igjen. Det er da jeg synes det er fint med tilbakeblikkene som bygger på opplevelsene deres, og vi blir like glad i personene igjen når ting blir oppklart.
Ettersom vi følger også deres karriere innenfor spill fra 90-årene og fremover, synes jeg dette er spesielt en artig bok for alle spill-interesserte. Å kunne se «innsiden» av en industri som kanskje ikke er så kjent for alle. Vi ser da også tydelig hvordan det er for Sadie som kvinne i spillmiljøet, som er et like dagsaktuelt tema i dag. Boken tar da også et kikk på flere temaer som kan ses på som samfunnskritisk, men det går hånd i hånd med hovedhistorien, og føles relevant også i dag. Det skaper en god historie, men tar ikke vekk fokus fra karakterene.