Av Ida Therese Klungland
Spis eller bli spist er hierarkiet på ungdomsskolen, og det skal ikke være lett å være tenåringsgutt. I hvert fall ikke for noen som er polsk, katolsk og på toppen av kransekaka: homofil. Jakub er nemlig den tenåringsgutten.
Jake tar sin plass i den populære jentegjengen, og sammen er de en gruppe som alle andre på ungdomskolen frykter. Her fyller han sin rolle som svært stereotypisk homofil gutt, eksentrisk, ekstrem og seksuell, for det er nettopp det han må være for å ta sin plass. En fasade for å passe inn. Fake it until you make it.
På skolen er han den eksentriske homofile gutten Jake, og hjemme er han hetero-Jakub, som omringes av jenter på skolen. Ting virker å gå helt fint både på skolefronten og hjemmefronten, helt til Jakobs identiteter krasjer mot hverandre. Katolsk konfirmasjon.
For som homofil føler han seg ikke hjemme i kirken, spesielt ikke den katolske. For hvordan er det fysisk mulig å skulle angre på alt man er?
En melding fra et fremmed telefonnummer viser seg å være akkurat det Jake trenger for å kunne dele følelsene han ikke føler han kan dele med andre.
Jeg angrer ikke på noe drar fram problemstillingen mellom livssyn og identitet, og de vanskelige valgene en homofil tenåringsgutt kan stå framfor ved å være en del av en veldig religiøs familie. Når hele eksistensen din sees på som en synd er det svært vanskelig å holde fast i sin egen verdi som den man er.
Når du allerede er en synder. Hvorfor stoppe der?
For å passe inn-, for å avvise den katolske tro-, for å vise at han kan gjøre akkurat det han vil, drar Jakub strikken til den ryker og havner i en svært dårlig situasjon.
Boka tar for seg konflikt med identitet, religion, tradisjon, vennskap, moral og familie forhold. Den kjører kanskje litt typisk klisjé ungdomsroman, men det gjør historien mer dynamisk og holder et tempo som holder deg underholdt gjennom hele boka. For hvordan skal det gå med Jakub?
Jeg leste denne boka i forberedelse til den skeive litterære kaféen vi hadde i juni på biblioteket, og jeg må si at dette var nok én av bøkene som skapte flest følelser hos meg under lesingen.
Jeg må advare: du vil absolutt lese oppfølgeren Alt jeg har å tape (2025) etter å ha fullført denne boka.
Du finner begge bøkene i ungdomsavdelinga på Hammerfest bibliotek og Kvalsund bibliotekfilial.
Bokanbefaling av Isabel Johnsen.