av Ida Fjeldbraaten, 2020
Fillefransen, en ung jerv, lever i en innhegning i en liten dyrepark og her holder også andre jerver til. Den ene poten hans er skadet, den er vond og sår og han har store smerter. Dette hemmer ham en del og gjør at han sjelden kommer først til maten og ofte må gå sulten fra matstasjonen.
Jeg-personen i boka, en ung jente, bor på en institusjon sammen med andre ungdommer. Hun er rengjøringshjelp i den lokale dyreparken der hun har ansvar for å vaske noen av doene, eller stasjoner som de kaller det i dyreparken. Hver gang hun skal spise må hun følge en kostliste, de voksne på institusjonen synes det er viktig at hun spiser sunt og ikke for mye. Men hun er ofte sulten, og er glad når Bendyk åpner kafèen i dyreparken, der får hun stappe i seg så mange pølser hun klarer.
Jerven og jenta har begge en villskap i seg som omgivelsene ønsker å undertrykke.
Hvordan ser vi dyret i mennesket og mennesket i dyret? Har vi fjernet oss for langt fra det naturlige i mennesket?
Anbefalt av
Solveig Krystad
Hammerfest bibliotek