Forfatter: Johanne Nordby Wernø
Hva om ting aldri helt føles som de stemmer? En tilværelse der alt er utmattende; tankene spinner uten stans, lyder og lukter river i sansene, og selv et butikkskilt som flyttes, kan vippe balansen. Den minste endring – et brummende lysrør eller en isbitmaskin – blir en trussel mot balansen man aldri finner. Man har slått seg til ro med at verden er en ekstremt bråkete jammerdal man bare må komme seg gjennom.
Dette er Johanne Nordby Wernøs virkelighet – helt til hun en julimorgen begynner å lure: Tenk om det finnes en fasit? Et paradigme som forklarer alt?
Wernøs Brageprisnominerte bok «Kaninen har stått opp» er en dypt personlig og analytisk fortelling om å få en autismediagnose som voksen. I en alder av 42 forstår hun at det finnes en forklaring på hvorfor det å leve på innsiden av et hode og en kropp som fungerer annerledes, har vært så vanskelig. Det nye paradigmet fungerer som å skru på lyset – «kaninen har stått opp». Det som før var rørete småbiter, faller på plass som en fullstendig logisk mosaikk. Tidligere atferd som ble oppfattet som «overfølsom» eller unormal, fremstår nå som logiske reaksjoner fra en hjerne som tar inn verden i et annet sanseforhold. Hun kan se at måten hun reagerte på i stressende situasjoner, ikke var et personlighetsmessig feilgrep, men en konsekvens av å være autistisk i et nevrotypisk samfunn.
Veien til diagnosen var derimot langt fra enkel. Wernø beskriver sin frustrerende reise gjennom det norske helsevesenet, hvor hun møtte manglende forståelse for hvordan autisme manifesterer seg hos kvinner. Hun opplevde også en utfordrende dualitet: høyt kompetent og i stand til å drive en bedrift, men likevel utsatt for totale sammenbrudd som gjorde at hun desperat trengte hjelp. Denne kontrasten gjorde henne usynlig for et helsevesen som slet med å forene kompetanse med krise – ute av stand til å se at ytre suksess kan skjule indre kaos.
Gjennom korte kapitler, dagboksnotater og brev – blant annet til hennes sjelevenn, forfatteren Agatha Christie – skaper boken en intim og særegen tone. Den blander bevisst memoarer, essays og fragmenter og overskrider sjangergrenser. Wernø motstår både tragedie og triumf, og tilbyr i stedet et nyansert portrett som anerkjenner autismeutfordringene samtidig som det hyller autistiske evner: intens fokus, strukturell tenkning og en annen måte å oppfatte verden på. Hennes åpne og intellektuelt virkningsfulle tilnærming gir viktig innsikt i hva det vil si å være en autistisk kvinne i et samfunn som er tilpasset nevrotypiske sinn.
Anbefalt av bibliotekar Tom Christian