Av Beate Bursta. Utgitt av Utenfor Allfarvei Forlag 2023
Forfatteren lengta etter å bære sin egen gákti /kofte, og dette innebar også å nøste opp sin sjøsamiske historie og sin lokale tilknytning. Hun lærte seg å sy sin første, etterhvert ble det flere kofter, alle ulik den første. Gjennom dette lærte hun å kjenne på egen tilhørighet, identitet og det å passe inn.
Denne prosessen tok lang tid og startet da hun var ung student i Alta. Boken formidler en sterk og personlig reise som inkluderer historien om fornorskning, taushet og skam knyttet til samiskhet.
Vi trenger denne boken som et tillegg til annen litteratur om sjøsamisk historiefortelling. Som kyst-finnmarking tenker jeg at den er viktig på mange måter og innledningsvis i boken gjenkjenner jeg mye av det hun forteller om egen oppvekst. I tillegg er den lettlest underveis, med poetiske og humoristiske beskrivelser. Disse perspektivene brukes blant annet i det nære forholdet vi her nord har til naturen og våre omgivelser.
Viktigst i boken er at den er veldig opplysende og den har en faglighet som jeg som leser takknemlig tar innover meg. Kunnskap om tema som identitet og tradisjonskunnskap - også om lokal koftetradisjon, løfter fortellingen mange hakk. Forfatteren vil at leseren skal få noe å tenke på, kanskje også bli en smule provosert. Deler av boken tar et oppgjør med graderingen av samiskhet, der reindriftssamer – med opprettholdt språk har en rang som mest samiske.
Selv om det sjøsamiske språket nærmest er borte, så mener forfatteren at det ikke er over og ut for sjøsamisk /kystsamisk kultur. Vi har tilgang til både hard og myk håndverk/duodji. Forfatteren mener vi har i oss en tilnærming til materiale og en nøysomhet i hva vi tar ut av naturen, vi sløser ikke.
Bokens forsidebilde ledes inn mot identitet og fornorskning her i nord. Forfatterens foreldre snakket samisk i det skjulte og når de trodde ungene ikke hørte dem. I dagens kyst-Finnmark opplever vi at fortellingene gradvis endrer karakter og en kollektiv endring er på gang. Vi ser at unge idag tar i bruk kofta og på den måten tar de tilbake sin sjøsamiske identitet. Vi lærer av de unge og heier på dem. Vi skal ikke tilbake, men se fremover.
Forfatteren er oppvokst på Reinøysund og i fiskeværet Havøysund. Hun bor i dag i Alta og har jobbet med samisk og nordnorsk kulturformidling. Vi har boka Kofta og jeg – om å tråkle sammen en sjøsamisk familiehistorie både på Kvalsund bibliotek og Hammerfest bibliotek. En svært aktuell og god bok!
Anbefalt av Wivi Helene Hansen