av Lev Tolstoj
«Hvorfor vil jeg meg selv vondt» var et spørsmål som streifet tankene mine når jeg leste boken ‘Krig og fred’ (1869) av Lev Tolstoj. Det eksisterer flerfoldige anmeldelser og analyser om storverket allerede, så hvorfor trekke frem boka igjen? Til tross for dens avskrekkende størrelse bestemte jeg meg for å lese boka for å finne ut hva greia er, og med ‘Krig og fred’ er dette lettere sagt enn gjort. Det tar nemlig tid å lese alle bindene, det russiske aristokratiet er forvirrende komplekst og stort, alle karakterer har flere navn og kjælenavn og boken er innom mer enn én krig (og ett land) i løpet av de to tiårene handlingen strekkes over. Dette er en bok som altså krever mye fra leseren, så hva er det den gir tilbake?
Sett bort fra at du til evig tid kan skryte av å faktisk ha lest ‘Krig og fred’, noe som fortjener en klapp på skulderen, så er dette en bok som blir med deg lenge etter å ha lest den. Boken er innholdsrik på handling og detaljer, noe som gjør den spennende, engasjerende og underholdende – og til tider krevende. Vi følger flere karakterer fra ulike samfunnslag med varierende bakgrunner, perspektiver, forventinger og muligheter. Krigstid og fredstid påvirker alle i et samfunn og vi følger karakterenes utvikling der de må balansere store omveltninger og vanskelige valg.
Blant karakterene som gjorde mest inntrykk er Pierre, en mann som sliter med å finne mening med livet og som gjennomgår en eksistensiell krise. Likevel vil tilfeldighetene og kreftene rundt ham ha det til at han blir en mektig mann i aristokratiet som «har alt». Pierre irriterte meg likevel grenseløst med sin tafatthet. Han får en verden av muligheter servert på sølvfat og klarer likevel å rote det til. I slutten av boken innså jeg at Pierre var nok den karakteren som gjorde den største reisen av alle, og dette på tross av at krigens konsekvenser innhenter ham også. Selv om jeg fant rollen hans som passiv aktør frustrerende, fungerte dette som en fin kontrast til andre karakter, som fyrst Andrej; en karakter som griper skjebnen sin med begge hender, men ikke ender opp noe bedre uansett.
‘Krig og fred’ er et tidsbilde på en tid og et sted som på mange måter ikke eksisterer i dag, samtidig som dette er en bok som både er aktuell og tidløs om vi fokuserer på tematikk, menneskelig natur, relasjoner og de indre reisene karakterene legger ut på. Boken har mange karakterer det er vanskelig å like, da de tar valg og gjør ting jeg som leser finner både opprørende og frustrerende. Samtidig er dette noe av bokens styrke. Dette er ikke en romantisert glansbildefortelling. Fortellingen er ektefølt, og menneskene den omhandler fulle av «feil». Det er kjærlighet, maktspill, aristokrati, klassereiser, drama, brutal krig og mye følelser. Å omtale boken som et mesterlig storverk, føles nesten for smått. For de historieinteresserte byr boken i tillegg på spennende fortellinger fra Napoleonskrigene, og en minneverdig beskrivelse av den franske keiseren, som forteller oss mye om hva Tolstoj selv mente om mannen.
Boken kan lånes som bok og lydbok på Hammerfest bibliotek.
Anbefalt av bibliotekar Regine Kjeldsberg Nordseth