Handlingen er satt til Brontë-søstrenes samtid, altså midten av 1800-tallets England, hvor vi følger en gruppe karakterer på landsbygda. Det er naturlig å sammenligne Annes bok med søstrenes, da den er minst like mørk i stemning og handling som «Stormfulle høyder», og like feministisk som «Jane Eyre». Hovedpersonen er Helen Graham som vi får følge gjennom hennes eget blikk, men også gjennom andres øyne. Mrs. Graham er den mystiske nye leietakeren på Wildfell Hall hvor hun har tatt inn sammen med den unge sønnen sin. Hun vekker oppmerksomhet blant naboene som lurer på hvor ektemannen hennes er. Det naboene ikke vet, og som Mrs. Graham forsøker å skjule, er at hun har rømt fra sin brutale, voldelige og ubarmhjertige ektemann i håp om å gi sønnen deres og henne selv en bedre fremtid. For kvinner på denne tiden, som i praksis var uten rettigheter og ikke kunne gjøre som de selv ønsket, sier handlingen hennes noe om hvor desperat Mrs. Graham måtte være. Bakhistorien for hvordan hun endte opp på Wildfell Hall, og hva som skjer videre, nøstes opp detalj for detalj gjennom romanen. Får Helen og sønnen en lykkelig slutt, eller tvinges de til å returnere til ektemannen hennes?
«Kvinnen på Wildfell Hall» er ektefølt i beskrivelsene sine av menneskelig ondskapsfullhet. Samtidig er dette en fortelling som tematiserer og nyanserer håp, optimisme og tilgivelse. Anne Brontë har visstnok skrevet romanen basert på personlige opplevelser om brutalitet i nære relasjoner, noe jeg som leser tenker er sannsynlig ettersom hun beskriver hovedpersonens opplevelser fra et engasjerende og detaljert førstehåndsperspektiv. Hvorvidt Anne selv rømte og startet på nytt i sin situasjon, eller hvorvidt romankarakterens handling er ren fiksjon vites ikke. De sosiale normene var på mange måter annerledes i Anne Brontës tid sammenlignet med i dag. Og selv om mye har skjedd siden da, er det for mange i dag fremdeles utfordrende å bryte ut av relasjoner med psykisk- eller fysisk vold. På grunn av dette er Anne Brontës roman både aktuell og tankevekkende, og den gir samtidig en kjærkommen kontrast til de varme beskrivelsene av de mange romantiske og lykkelige ekteskapene i (den noe tidligere) Jane Austens romaner. Selv nesten 200 år etter utgivelsen kan det fastslås at boka av «den glemte» Brontë-søsteren fortsatt står.
Boken kan lånes ved Hammerfest bibliotek.
Anbefalt av bibliotekar Regine K. Nordseth