av Vigdis Hjort, Cappelen Damm, 2018
Noe av det jeg elsker med bøkene til Vigdis Hjort, er hovedpersonene hennes. Måten hun elter frem helt spesielle karakterer du både koser deg sammen med, samtidig som du blir helt pute-flau av dem. Jeg digger hvordan hun uten omsvøp vrir og vender på alle personlighetstrekkene deres, utbroderer og utleverer dem helt inn til deres mest intime og usminkede egenskaper, så du til slutt føler deg som en kikker mens du leser. I Lærerinnens sang møter vi Lotte Bøk, lærer på Kunsthøgskolen og «plutselig» objekt i en av avgangselevenes masteroppgave i film. Fokuset setter i gang en uventet og selvkritisk selvransakelsesprosess i Lotte som igjen leder henne utpå stadig dypere personlig grunn. Vi kan bare ane hvor det vil ende. Men også her klarer Hjort å overraske. Til fryd og flauhet. Jeg har ikke lest alt av Vigdis Hjort, men av de jeg har lest seiler denne opp som en klar nr. 2 etter Hjulskift. Hvis du ikke har lest den heller, så jeg anbefaler også den. Fortsatt god lesesommer!
Sommerlig bokanbefaling fra Elisabeth Jæger
Bibliotekar, Hammerfest bibliotek.