Boken «Little Women» (1868), ofte oversatt til «Småfrøkner» eller «Unge kvinner», er skrevet av Louisa May Alcott og regnes som en amerikansk klassiker. Boken er en oppvekstroman om de fire søstrene March; Jo, Meg, Amy og Beth, og handlingen er tidsmessig lagt tett til borgerkrigen i USA. De fire søstrene vokser opp med moren sin og en far som er borte i krigen. Søstrene har tette bånd og boken tematiserer søskenkjærlighet og søskenrivalisering, håp, drømmer, ambisjoner og kjærlighet, men også tyngre tema som fattigdom, krig, klasseskille, feminisme og død.
Boken er mesterlig skrevet i sin formidling av barn, deres perspektiv og hverdagslige opplevelser; hjemmets fire vegger og de som bor innenfor er hele verdenen deres og nærmiljøet rundt er nærmest som et uutforsket univers. Påfunnene til jentene og den ufiltrerte gleden ved lek og nysgjerrighet bærer boken og gir leseren mange anledninger til gjenkjennelse. Det er store følelser og enkle konflikter, men fordi leseren ser disse gjennom barns øyne oppleves de som intense og altoppslukende, og løsninger må nøstes fram gjennom moralsk lærdom. Etter hvert som jentene blir eldre erfarer de at ikke alle konflikter er like enkle å løse, og at jo eldre de blir, desto mer komplekse blir også utfordringene de møter på.
Boken er skrevet på 1860-tallet i en tid hvor kvinnens muligheter og forventinger var en helt annen enn det de er i dag. Louisa May Alcott tematiserer emner som er tett på realismen for datidens kvinner, gjennom sitt fokus på hjemmet, familien og barns oppvekst. Historisk sett kan dette oppfattes som kjedelig og ha vært grunn nok til å avfeie boken, men i stedet overasker «Little Women» leseren. Til tross for sine 150 år oppleves den nemlig som både aktuell og gjenkjennelig, selv om handlingen utspiller seg med detaljer som er annerledes fra i dag. Jeg vil likevel spesielt trekke frem intensiteten i formidlingen som oppleves som moderne, men i seg selv er historien om de fire søstrene også medrivende. Dette er nok grunnen til at boken har holdt seg populær og at «Little Women» har blitt Louisa May Alcotts mest kjente roman. Om du liker denne fortellingen vil jeg dessuten anbefale å lese hennes «Little Men». Handlingen kan ses på som en oppfølger, og boken byr på den samme medrivende måten å fortelle om oppvekst på, men denne gangen fra perspektivet til gutter.
Som bok kan «Little Women» lånes på engelsk ved Hammerfest bibliotek, men den har også blitt filmatisert en rekke ganger. Filmutgaven fra 2001 med samme tittel er mulig å låne på biblioteket, og denne har norsk tekst. Trenger du en bok eller en film å kose deg med i førjulstiden, er det «Little Women» du bør velge.
Anbefalt av bibliotekar Regine Kjeldsberg Nordseth