Agatha Christies bøker har vært adaptert til film og TV-serier i mange år, med den første allerede i 1928. Christies spennende fortellinger trekker folk like godt til storskjermen som de gjør til bøkene, med egne preg fra hver direktør og skuespiller.
I 2017 kom den første av de nye filmadaptasjonene, Murder on the Orient Express, med Kenneth Branagh og Tom Bateman i hovedrollene som Hercule Poirot og Bouc, og etterfølgeren Death on the Nile kom i 2022.
Kenneth Branagh er ikke bare hovedpersonen i filmene, men også direktøren. Han må virkelig elske Agatha Christie sinne historier, fordi de er veldig tro til den overdrevne og dramatiske tonen de holder. Det er også morsomt at han selv spiller hovedpersonen, fordi Hercule Poirot har et ego uten like og ville elsket berømmelsen.
Begge historiene følger Hercule Poirot, som anser seg selv som det beste detektiven i verden, når han er imellom saker. Vi blir introdusert til et fargerikt utvalg av karakterer, den ene mer mistenksom enn den forrige, før et mord blir begått og Poirot blir dratt inn i saken.
Historiene er godt valgt for adaptasjon og skuespillerne gjør en god jobb, men jeg vil trekke spesiell oppmerksomhet til musikken og estetikken i filmen. Alle karakterene er umiddelbart distinkte fra hverandre og det er gjort en fantastisk jobb med å få omgivelsene til å reflektere tonen til historiene de er basert på. I Death on the Nile vil jeg trekke frem bruken av jazz og blues som et spennende valg som gir liv til mange av scenene og knytter det til tidsperioden historiene tar sted.
Murder on the Orient Express og Death on the Nile er begge å låne på Hammerfest bibliotek og anbefales på det sterkeste!
Anbefalt av Tommy