Neandertal. Folket som forsvant.

I april 2020 ble det kjent at neandertalerne kunne lage hyssing allerede for 50 000 år siden. Å lage hyssing er faktisk ganske avansert teknologi. Den eldste hyssingen man har funnet etter Homo Sapiens, er 19 000 år gammel. Så hvor primitive var disse menneskene sammenliknet med oss? Var de en annen art eller bare en litt forskjellig mennesketype? På hvilke måter var de forskjellige fra oss? Hvor – og hvordan – oppsto de? Har vi moderne mennesker noe av neandertalerne i oss selv, og i så fall, hvor mye?

Og hvorfor døde de ut?

Av Erik Tunstad og Vibeke Riiser-Larsen

Humanist forlag 2020

 

I april 2020 ble det kjent at neandertalerne kunne lage hyssing allerede for 50 000 år siden. Å lage hyssing er faktisk ganske avansert teknologi. Den eldste hyssingen man har funnet etter Homo Sapiens, er 19 000 år gammel. Så hvor primitive var disse menneskene sammenliknet med oss? Var de en annen art eller bare en litt forskjellig mennesketype? På hvilke måter var de forskjellige fra oss? Hvor – og hvordan – oppsto de? Har vi moderne mennesker noe av neandertalerne i oss selv, og i så fall, hvor mye?

Og hvorfor døde de ut?

Disse, i tillegg til et antall andre slike spørsmål, er det forfatterne stiller, og prøver å besvare ut fra arkeologiske og genetiske funn helt siden 1856 i Neander Thal i Tyskland og frem til i fjor. Forfatterne har reist på kryss og tvers i Europa fra Tyskland i nord til Gibraltar i sør og fra England i vest til Israel i øst, og fortellingen om disse våre forløpere blir dermed både konkret og levende. De trekker også veksler på flere fag for å forstå mennesker og miljø.

For det er dette som er forfatternes styrke. Begge har naturvitenskapelig utdannelse, og har til sammen bak seg mange år som populærvitenskapelige formidlere i både kringkasting, presse og som forfattere og foredragsholdere. De skriver lettfattelig og med god flyt uten at innholdet blir overforenklet eller for overfladisk.

Denne boka er en utmerket sammenfatning av et forskningsfelt som ellers både titt og ofte får medieomtale. De mest interesserte vil sikkert ikke finne så mye nytt som forandrer veldig mye av den forståelsen man hadde fra før av. Likevel er den vel verd å ta med seg til godstolen, for her får man en både spenstig og spennende syntese av detaljnivå og helhet.