I 2007 kom No Country for Old Men, dirigert av Cohen brødrene, ut på kino. I nesten 20 år har filmens antagonist, Anton Chigurh (Javier Bardem), vært sett på som en av de mest uforståelige og urovekkende morderne i film.
Filmen starter med at Llewelyn Moss (Josh Brolin) finner etterspillet til en narkohandel som gikk dårlig mens han jakter. Han finner en veske med 2 millioner dollar og en truck full av kokain, og tar det skjebnefulle valget å beholde pengene i stedet for å rapportere det til politiet. Dette trekker Moss inn i narkoverdenen og setter Chigurh på sporet hans, som tvinger ham og hans familie på rømmen.
“Oh, no, no. You don’t understand. You can’t make a deal with him. Even if you gave him the money he’d still kill you just for… inconveniencin’ him. He’s a peculiar man. You might even say that he has principles. Principles that transcend money or drugs or anything like that. He’s not like you. He’s not even like me.”
– Carson Wells (Woody Harrelson)
No Country for Old Men er en film som bygger opp spenningen I en møysommelig katt og mus lek mellom en god mann som falt for grådighet og en psykotisk morder som følger en uforståelig personlig kode. Et av de mest ikoniske valgene Skip Lievsay gjorde for å oppnå dette var at de nesten ikke har bakgrunnsmusikk i filmen, som gjør at alle lyder i omgivelsene står ut, fra krøllingen av et godteripapir til et skudd som går gjennom en rute.
Lydvalget er komplimentert med en nedtonet, naturalistisk dialog som gir seeren tid til å føle og tenkte over hva som skjer og grue seg til hva som kommer til å skje.
No Country for Old Men føles ut som at den bryter alle reglene for en spenningsfilm og etablerer sine egne. Den er anbefalt på det sterkeste av Tommy på biblioteket!
Publisert av Tommy René Thomte
Sist endret 24.11.2025 11.06