Av bibliotekar Ulrikke Øvervold
Dersom du hadde spurt meg hvilken tittel jeg har anbefalt flest ganger; ville bruddstykker av uhyggelige, gråskalerte illustrasjoner ha fylt tankene mine, som om en hadde tatt en titt i et forskrudd, men dypt forlokkende kaleidoskop. Krokete grener som strekker seg mot en dyster himmel, smuldrende gotisk arkitektur, blodårer sorte som om de var svertet med blekk, et par øyne som lyser mot deg fra mørket av skogen. Bilder som igjen strømmer gjennom meg, når jeg atter en gang skal anbefale ‘’One Dark Window’’ av Rachel Gillig.
“There once was a girl, clever and good, who tarried in shadow in the depths of the wood. There also was a King—a shepherd by his crook, who reigned over magic and wrote the old book. The two were together, so the two were the same: “The girl, the King… and the monster they became.”
I et korrupt og skyggefullt rike, omringet av et ugjennomtrengelig slør av tåke, har evnen til å bevare hemmeligheter vært redningen til Elspeth Spindle. Ytterst få vet at hun kom til å berøre tåken som barn og ble infisert med mørk magi- et faktum som ville fått henne dømt til døden av kongen. Men absolutt ingen vet at tankene hennes hjemsøkes av krafsende og klikkende lyder av klør, tilhørende et mektig, eldgammelt vesen kalt ‘’The Nightmare’’ som gradvis tar kontroll over henne innenfra.
Sjelden har jeg fortapt meg så fullstendig i en leseopplevelse som denne. Først og fremst som følge av et unikt, velutført magisystem. Det er basert på et sett med tarot-lignende-kort, hvor hvert av de medfølger en spesifikk evne. Virkningen kan være svært avhengighetsskapende, men å unngå overforbruk er avgjørende, da kortene også påfører brukeren en tilsvarende mørk bivirkning. En spennende vinkling som viser hvordan linjene mellom moral og grådighet kan viskes ut, og hvor alvorlig konsekvensene kan bli når menneskeligheten går tapt.
‘’The Nightmare’’ er uten tvil en av de mest sammensatte karakterene jeg har lest om. Dette skrekkelige vesenet kan benytte seg av mektige krefter for å beskytte verten sin, men det er ikke alltid like lett å vite hvilke av handlingene som kommer av omsorg eller av egeninteresse. Han består av like deler tenner og klør, som han gjør av sarkasme og en poetisk framtoning - og vil med all sannsynlighet både få deg til å le og gi deg gåsehud. Han kommuniserer i all hovedsak med Elspeth gjennom å blande seg inn i tankene hennes for å snakke på rim, som var en finurlig kontrast til resten av karakteren. De har et destruktivt, symbiotisk forhold der begge har behov for den andre, selv om det medfører risiko for de individuelt. Spekteret av følelser det kan vekke i en som leser kan være overraskende og tilfører leseopplevelsen noe litt utenom det vanlige.
Jeg anbefaler denne boken til alle som liker mørke fortellinger som biter fra seg, og narrativer fulle av hemmeligheter og bedrageri. Enten du er ny til fantasy sjangeren eller blant de som synes at magisystemene i ulike serier begynner å blende sammen. Denne boken gjør alt annet enn det.