Kristoffer Schau blir av mange forbundet med rockemusikk, TV, vågestykker og forsideoverskrifter i riksdekkende aviser. Derfor er det kanskje overaskende at han har gitt ut boken «På vegne av venner» (2009). Boken handler om Schau, som over noen vintermåneder besøker kommunale begravelser i Oslo. Dette er begravelser som håndteres av det offentlige, og gjerne ikke har andre tilstedeværende enn prest og begravelsesagent. Grunnet Schaus omdømme er det utfordrende å se ham for seg sittende på kirkebenken som eneste deltaker. Hvor hans deltakelse attpåtil er motivert av genuin empati og ydmykhet. Kræsjet mellom hans renommé og mannen selv, gir en viss spenning til boken. Og nettopp dette gjorde meg som leser nysgjerrig.
Tankene Schau gjorde seg rundt begravelsene har resultert i boken «På vegne av venner». Det er en forholdsvis kort og lettlest bok som består av essayistiske refleksjoner rundt tema som død og ensomhet, men den tar også opp verdighet og medmenneskelig varme. «På vegne av venner» åpner med Schaus motivasjon for å delta på begravelsene. Han skriver at ensomhet kanskje har preget de avdødes liv, ettersom ingen nære håndterer begravelsene deres. I de aller siste øyeblikkene de avdøde har igjen på jorda, ønsker derfor Schau at det skal være noen til stede. Og dette fører til at han oppsøker så mange kommunale begravelser han kan.
Når jeg leste boken slo det meg fort hvor genuin Schau er. Det emosjonelle og intellektuelle ved ham er forbausende dyptfølende og ekte, sammenlignet med bildet mange kanskje har av ham. Klisjeen om at man ikke skal skue hunden på hårene slår meg som gjeldende. For Schau skriver godt. Han lar fortellerstemmen være tankene hans, noe som gjør at teksten får et muntlig og nærmest stream of consciousness-preg. Det gjør også at selv små ting får ta plass. Dette passer veldig godt i en bok om kommunale begravelser, hvor få kanskje vet noe som helst om livet til den avdøde. Små anekdoter og detaljer, som presten har klart å skrape sammen til talen, får dermed stor tyngde når et liv skal oppsummeres. I flere av talene beskrives helt ordinære menneskeliv, hvor turer til nærbutikken, TV-titting og hilsing på naboer trekkes frem. De helt små tingene som vi kanskje ikke tenker over, at også utgjør et levd liv.
Som leser reflekterer jeg rundt spørsmål som meningen med livet og hva det er vi egentlig etterlater oss når vi dør. Dette er store og alvorstyngede spørsmål, men som denne boken ufarliggjør på en fin måte. Jeg opplever boken som en liten perle som dessverre har blitt bortglemt på bibliotekshylla, og dette speiler på en måte bokens innhold om de avdødes liv. Boken fortjener å bli trukket fram da den er et friskt pust både i tematikk og skrivestil. For det er ikke så ofte man snubler over en kort, lett og varm bok om døden.
«På vegne av venner» kan lånes ved Hammerfest bibliotek. Anbefalt av bibliotekar Regine Kjeldsberg Nordseth.