av Nina Kristin Nilsen, 2017
Leonhard Seppala, eller Sepp som han ble kalt av mange, ble født i 1877 i Skibotn. Da han var 2 år flyttet familien til Skjervøy hvor Leonhard vokste opp som den eldste i søskenflokken. Faren var smed og fisker, og hadde sin egen smie. Leonhard var med faren både i smia og på fisket og de lå nok en forventning om at han en dag skulle overta farens arbeid.
Men skjebnen ville det annerledes som det heter. Hjem fra Alaska kom en sambygding sent i 1899, med gullklumper i lommene og stjerner i øynene. Det var Jafet Lindeberg, han var blitt millionær på gullgraving og Leonhard som lenge hadde kjent utferdstrangen i kroppen, begynte å drømme om å gjøre det samme som Lindeberg. I mars 1900 tok Leonhard turen over Atlanterhavet som mange nordmenn hadde gjort før ham, over til Ellis Island og New York og videre nordover til Alaska.
Livet langt nord ble ingen dans på roser. I gullgraverbyen Nome, med Beringstredet som nærmeste nabo, var forholdene tøffere enn noen kunne forestille seg. Som gullgraver var det et veldig slit fra morgen til kveld. Lindeberg, som Leonhard jobbet for, tilbød ham å dra ut på en ekspedisjon for å finne nye gullfelter, noe som foregikk med trekkhunder. Dette skulle få en avgjørende betydning for resten av Leonhards liv.
Han fikk stor sans for hundene og hundekjøring, han var kjent for å ha et godt og nært forhold til hundene sine og brukte ikke pisk som mange andre hundekjørere gjorde. Og det var hundekjøringen, ikke gullgravingen, som gjorde Seppala til en av Nord-Amerikas mest kjente personer.
Han var blant annet med på det historiske Serumløpet i Alaska der flere hundekjørere var med på å frakte medisin til byen Nome som vinteren 1925 ble rammet av en alvorlig epidemi. Denne spredte seg som præriebrann og flere døde av sykdommen. Det var derfor viktig å få vaksinen raskt ut til folk. Nome var isolert fra resten av verden om vinteren, havet var frosset og kjøring med hundespann var det eneste framkomstmiddelet som kunne brukes.
Serumløpet ble senere kalt «Kappløpet med døden» og for innsatsen i dette løpet fikk Sepp og de andre hundekjørerne heltestatus.
Seppalas liv som gullgraver og hundekjører er en spennende historie og godt fortalt av forfatteren.
Anbefalt av
Solveig Krystad