«Det ligger et kadaver i halvmørket under granene. Jeg kjenner lukta, søtlig og voldsom, nesten umulig å holde ut.»
Familien til Urd består av ti personer. En mor som befinner seg enten røykende og kaffedrikkende på kjøkkenet, i badekaret til alle tider på døgnet, eller under dyna på sofaen, En fraværende far som er borte på arbeid meste parten av tiden, og ikke engang sover under samme tak når han er hjemme, fem eldre søsken som alle lengter etter å strekke på vingene sine for å forlate redet, Urd, og hennes to yngre søsken.
«Myldrende liv på overflata, larver og fluer og sånt som er mindre, de spiser de rydder, gjør plassen klar til det som skal komme;-»
Det er noe merkelig med «Skabelon», noe man rett og slett ikke helt hundre prosent kan sette fingeren på, det blir som en følelse av at noe er galt, samtidig som det ikke nødvendigvis er det? I alle fall ikke hele tiden? Det er liksom en særhet, eller abstrakthet som forteller historien på en indirekte måte, men direkte nok til at du ofte kan se helheten, uten å kanskje forstå den bestandig.
Her ute kaller mørke krokete skikkelser fra skogen moren til Urd ut mellom trærne, som dyr i brunst.
«-her skal det stå andre levende dyr, her skal det vokse et vindskeivt tre, kanskje, her skal treet dø og skogen jevnes med jorda.»
Alt det sære, alt det mørke, og det uten om det vanlige skjer mellom de vakreste naturskildringene, for det er her ute vi er nå, ute, ved myra, mellom trærne, i hull i bakken, i hi, i skogen. Skabelon føles litt som lukta av våt jord. Jordlig, naturlig, vilt og rått.
«Det er sjelden vitner til det som skjer.»
Barna i familien beveger seg vekk fra denne tilværelsen, én etter én som de blir eldre og får sjansen. Det er ingen lojalitet til flokken, men det virker også helt naturlig, som grevlingunger som vokser opp og forlater hiet.
Urd liker ikke denne endringen, for hvordan skal en som er så utenfor, en som er en del av dyrene i skogen og krypene på bakken ta en del i den virkelige verdenen utenfor skogen?
Bokanbefaling av bibliotekar, Isabel Johnsen.