av Tove Jansson
I år er det 80 år siden Tove Jansson skapte mummitrollet, en velkjent figur for de fleste som har vokst opp i Skandinavia. Mindre kjent er Janssons øvrige litterære verker, som Sommerboken fra 1972. Romanen er tiltenkt voksne, men vektlegger likevel barn og barns verden som sentralt. I Sommerboken møter vi Sophia og farmoren hennes, som bor på en øy i den finske skjærgården i sommermånedene. Vi får tidlig vite at Sophias mor er gått bort, og at faren hennes veksler mellom å være sammen med dem på øya og å være på jobb. Sophia er seks år gammel og verden er stor, underlig og full av mysterier. For farmoren er verden farget av en alderdomspreget kropp der hun navigerer hverdagen og livet sammen med sin motpol i alder og nysgjerrighet.
Sophia og farmoren tilbringer dagene med å rote rundt i hagen, i den enkle hytta, på stranda eller i skogen. De går turer, samler skjell, svømmer, planter vekster og plukker blomster. Samtidig prater de hele tiden om stort og smått. Forholdet mellom disse to er nært og kjærlig, men det er også rom for store følelser som sorg, frykt og sinne. Samtidig som de navigerer verden sammen og ser på den gjennom helt ulike perspektiver, lærer de både av og om hverandre. Farmoren er stoisk, rolig og av den typen som har opplevd krig og elendighet, men fortsatt står fjellstøtt. Sophia er nysgjerrig, sta og full av energi, som seksåringer flest. Kontrasten dem imellom skaper rom for gode historier som boken er full av, praktisk inndelt i korte kapitler som nærmest kan leses uavhengig av hverandre.
Boka er poetisk, vakker, stemningsfull, morsom og til tider sår. Vi veksler mellom tankene til Sophia og farmoren hennes, og denne perspektivvekslingen er en av bokens styrker. En sommerøy i den finske skjærgården er magisk sett gjennom blikket til en seksåring. Og boken er innholdsrik i sine beskrivelser, til tross for at romanen er kort. Samtidig er det godt å ta seg tid til å reflektere over beskrivelsene og å se seg tilbake til egen barndom, kantet av nostalgi og romantisering. For alle som har vært så heldige å ha en bestemor eller bestefar i livet, eller en aldrende bonusperson i nærheten, er det mye gjenkjennende og fint å lese om i Sommerboken.
Og som en bonus er boken nylig filmatisert med selveste Glenn Close som farmoren, med premiere nå i mai. Om filmen evner å gjenskape selv bare noe av stemningen til boka, blir den verdt å se. Jeg anbefaler uansett å begynne med boka, som kan lånes på Hammerfest bibliotek.
Anbefalt av bibliotekar Regine K. Nordseth