«Stargate. En julefortelling»

av Ingvild H. Rishøi

Om man jobber med å selge juletrær så bør man vel få rabatt på juletre til jul, eller kanskje til og med gratis? Ronja på 10 år bor på Tøyen med sin far og storesøster. Det nærmer seg jul og faren får jobb som juletreselger, men som det alltid gjør varer det ikke lenge før han mister den. Ronjas far er nemlig alkoholiker og klarer ikke å holde seg unna barene Stargate og Venner. Noen ganger tar de likegodt festen hjemme i stua. Ronjas søster, Melissa, får på nåde ta over farens jobb når hun ikke er på skolen, men med dårligere lønn og de tyngste vaktene morgen og kveld. Her jobber hun sammen med Tommy som snart skal bli far for første gang. Han har en ide om hvordan de skal tjene enda mer penger når den strenge sjefen Eriksen er borte, men da må han ha med både Melissa og Ronja på laget.

Ingvild H. Rishøi er en prisbelønt forfatter som har etter gitt ut flere novellesamlinger og bildebøker for barn og voksne som ha resultert i bl.a. Brageprisen i 2014. Rimeboka «Borti natta» vant Kulturdepartementets bildebokspris i 2024. «Stargate. En julefortelling» som er Rishøis første roman vant Klassekampens Neshornpris da den kom ut i 2021 og det vel fortjent. Mange har sikkert allerede sett filmen som kom ut i år som er basert på boka. Inntrykket jeg fikk av filmtraileren var at dette er en varm og koselig julefortelling som også tar opp viktige og alvorlige temaer som alkoholmisbruk og fattigdom, noe boka gjør om man bytter «koselig» og «varm» med ord som «gripende» og «brutal». Selv om Ronja har gode hjelpere rundt seg og at man skal tenke på de som har minst i høytiden og alt det der, så er det ofte ens egen familie som står i fokus i jula. Den gode naboen er ikke nødvendigvis hjemme når du står i krise, den strenge sjefen mykner ikke opp selv om det er jul og den snille vennen står selv i pengekrise. Søstrene har vært gjennom samme rutine med gode perioder som ikke varer og Ronja må jo tro på at denne gangen får de et juletre til julaften og hytte i skogen, mens Melissa som er eldre, men fortsatt for ung til det ansvaret hun må ta, vet at «tro er for moskeen». Boka skildrer et barns evne til å håpe og drømme selv i en fortvilet og jævlig hverdag som ingen barn fortjener å stå i, og er en stadig aktuell og viktig samfunnskritisk stemme for barn av rusmisbrukere. Selve julefortellingen minner mer om H.C. Andersens «Piken med svovelstikkene» enn andre fortellinger der alt går bra til slutt ved hjelp av julens magi. Les den om du vil kjenne med på de store følelsene. Boka finnes på Hammerfest bibliotek, Bookbites og Tibi.

Anbefalt av bibliotekleder Karine