av Ann-Helén Laestadius
Denne romanen forteller en tung historie som også kan være kjent for kystfolket i Finnmark under fornorskningstiden.
«Straff» skildrer forsvenskningen som skjedde på 1950-tallet, hvor svensk-samiske barn ble sendt på nomadeskole for å «bli svenske». Det er straffbart å snakke samisk på skolen og joiking er djevelens kall.
Historien følger fem reindriftssamebarn som blir tvangssendt til nomadeskolene; Else-Maj, Jon-Ante, Marge, Anne-Risten og Nilsa. Hvordan kan man kommunisere om ens eget morsmål er forbudt? Noen av barna snakker ikke engang svensk, men det bryr så klart ikke husmoren på nomadeskolen seg om. For husmor er ond og hater barn.
De fem barna vokser opp, både med og uten barn og familie, hvor de alle håndterer traumene fra nomadeskolen på forskjellig vis. Det er for eksempel svært vanskelig for en mor å oppdra en datter som skammer seg over sitt samiske blod og nekter moren å vise sin samiske side, selv ikke i sitt eget hjem.
Men hvordan håndterer disse voksne menneskene å treffe på husmor igjen?
Denne boka er sterk, både sterk kost og sterkt skrevet. Måten Laestadius konsekvent kommer tilbake til riset under skoletiden til barna. Selv når det ikke har skjedd noe, kikker barna på riset, det henger der som en påminnelse. Følg reglene, husk på riset. De som joiker har kontakt med djevelen, husk på riset. Ikke vær for samisk, husk på riset. Ikke gråt, husk på riset. Men husmor var enda mer skremmende.
Jeg valgte å lese denne boka med samefolkets dag i tankene, og nå som vi har feiret kan vi også tenke litt på de litt mørkere sidene også.
Straff er den frittstående oppfølgeren til «Stjålet», begge romanene kan lånes på Hammerfest bibliotek.
Bokanbefaling av Isabel Johnsen