av T. Kingfisher (2018)
“Sarkis occasionally thought that his own mind believed he was an idiot. He only wished that he had evidence his mind was wrong.”
Halla er i ferd med å ta sitt eget liv, ved å bruke et gammelt, arvet sverd. Idet hun trekker sverdet det ikke et sverd, men en mann som kommer ut av sliren. Slik begynner Swordheart av T.Kingfisher.
Halla sin onkel dør, og etterlater seg hele formuen sin til 36-åringen. Resten av familien hennes er selvfølgelig ikke fornøyd med dette, og finner ut av eneste utvei er å tvangsgifte henne til hennes egen fetter. Som en fange på sitt eget rom ser hun ingen annen utvei enn å bruke et gammelt sverd på veggen til å ende livet sitt. Når det derimot står Sarkis, en 500 år gammel kriger foran henne, forandrer det ting. Sammen rømmer de og går i søken etter noen som kan hjelpe Halla sin situasjon. Men med en magisk verden er ting aldri enkelt, og spørsmålet blir senere hvem eller hva Sarkis er.
T. Kingfisher kan virkelig kunsten å kombinere det koselige med det absurde, og hennes måte å fortelle fantasy på er helt særegent. Denne boken faller absolutt under sjangeren «cozy fantasy» og føles som et lavterskel eventyr. Selv om det er lavterskel inkluderer T. Kingfisher både grevling-folk og mosehauger som får reisende til å forsvinne. Serien er knyttet til et eksiterende univers, men leses fint utenom å ha lest de andre bøkene. En oppfølger er også på vei.
Det som T. Kingfisher ofte gjør spesielt med sine fantasy-fortellinger, er å bruke godt voksne mennesker i bøkene sine, i motsetning til trenden om å bruke unge voksne. Jeg synes det er positivt å vise at fantasy er for alle aldre, og ikke kun ungdommen. Dette er en feel good-bok med fantastisk absurde elementer, som gjør at man flirer seg gjennom hele boken. Jeg vil generelt anbefale alt av T.Kingfisher, da jeg synes dette er helt spesielle bøker innenfor fantasy-sjangeren.
Boken finner du i fantasy-avdelingen på Hammerfest bibliotek.
Anbefalt av Andrea Lund Jensen