Forfatter: Richard Powers
The Overstory åpner spredt: en kunstner i Iowa, en informatiker i California, en veteran fra Vietnam, en aktivist, en jurist. Rollegalleriet er stort, nesten overveldende, og Powers bruker første tredjedel av romanen på å etablere dem hver for seg, i egne kapitler som nesten kan leses som noveller.
Det er ikke åpenbart hva som binder dem sammen – bortsett fra trær. Hvor tett vevd sammen historiene deres faktisk er, blir ikke klart før godt ut i romanen. Så, gradvis, begynner forbindelsene mellom dem å tre frem: karakterene krysser hverandres veier, allierer seg, handler sammen. Det som i første del av romanen virket spredt, viser seg å ha vært under oppbygging hele tiden.
For dette er, i bunn og grunn, en bok om aktivisme: om hva som skal til før mennesker er villige til å ofre noe for noe større enn seg selv. Men det er også en bok om forholdet vårt til trær – og om hvor mye som foregår i trærnes liv uten at vi merker det. Powers skriver om de barkkledde skapningene med en oppmerksomhet som grenser til det religiøse, uten at det blir sentimentalt. Han forsøker ikke å gjøre trærne menneskelige – snarere å gjøre menneskene oppmerksomme på hvor fremmede trærnes liv egentlig er. Trærne i denne boken opererer på en tidsskala og med en kommunikasjonsform som får menneskenes prosjekter til å se små og forhastede ut.
Etter hvert samler flere av karakterene seg om én konkret sak: å stoppe hogsten av noen av de siste gjenværende urskogene i Nord-Amerika. Det de er villige til å ofre for den saken – frihet, i noen tilfeller mer enn det – er det som gir aktivisme-temaet tyngde, og som gjør at romanen aldri blir bare en avhandling om trær forkledd som fiksjon.
Det som gjør boken sterk, er balansegangen den holder: Powers argumenterer tydelig for trærnes sak, uten at det noen gang blir en preken. Han går inn fra så mange vinkler – vitenskapelig, mytologisk, juridisk, personlig – at argumentet bygger seg opp av seg selv, i stedet for å bli hamret inn. Boken er mer empatisk enn pågående. Den forteller deg ikke hva du skal mene, men gjør det vanskelig å forbli likegyldig.
The Overstory er ikke en bok jeg vil anbefale til noen som er ute etter en rask leseopplevelse. Ni fortellinger, over seks hundre sider, ingen av dem enkle, og et tempo som nekter å skynde seg. Det er noe uselvisk over den – den er ikke bare skrevet for å underholde deg, men for å vise deg noe den mener er avgjørende. Den har i alle fall fått meg til å se annerledes på noe jeg trodde jeg kjente relativt godt – trærne utenfor vinduet mitt ser ikke helt like ut lenger.
The Overstory kan du låne på Hammerfest bibliotek.
Anbefalt av bibliotekar Tom Christian Lillebø.