I 1997 gikk jeg på dramalinja i Alta og leste min første Hanne Ørstavik-roman, Kjærlighet. Jeg ble meget begeistret. Tana-væringen med det rare håret har siden da blitt et av våre største litterære navn, både i Norge og utlandet. Med sin introverte, rolige, molefonkne skrivemåte bruker hun alltid kort tid på å bygge en særegen verden mellom to permer. I gjennombruddsromanen Kjærlighet er den verdenen i Finnmark, men de senere år har både Ørstavik og hennes fiksjon oppholdt seg i Italia.
I fjor kom historien om kjærligheten til mannen i Hannes liv og om den aggressive kreftsykdommen som tok livet av ham i juni 2020. Den lille rosa boken Ti Amo (jeg elsker deg på italiensk) er svært opprivende, Ørstavik skriver så det ryker ensomhet, skyldfølelse og sorg av sidene. Finn frem Kleenexen! Ørstavik og Luigi Spagnol fikk kun fire år sammen og halvparten av tiden var han dødssyk. Luigi ville ikke forholde seg til sykdommen og det ble Hannes oppgave å snakke med leger og lese sykehusrapporter, mens han lå i morfintåke på soverommet. Det er forfriskende, men forferdelig, å få lov til å være med på Luigis siste måneder, Hanne deler raust og verdig av sine tanker og følelser rundt mannens sykdom.
Ti Amo (2020) kan du låne på biblioteket som papirbok og i appen BookBites som e-bok til telefon/nettbrett. Gratis!