Den gamle mannen og havet

Ernest Hemingway

 

Dette er en av de store, klassiske fortellingene, en som tar kort tid å lese men som gir mye på få sider og, på Hemingways klassiske måte, med få ord.

Ernest Hemingway var på begynnelsen av 1950-tallet nesten begynt å bli en has-been i enkelte kretser, men i 1952 kom han tilbake med et pang og jamen vant han ikke også selveste Nobel-prisen og Pulitzer-prisen for denne korte romanen om fiskeren Santiago og hans kamp mot en gigantisk sverdfisk.

Første gang jeg leste denne boken var sommeren før jeg begynte på universitetet i 2000. Jeg satt på biblioteket i Hokksund av alle steder, og skulle egentlig bare ta meg en liten vannpause i sommervarmen. Jeg plukket ned denne fra hylla – og fire timer senere dukket jeg opp fra de varme havstrømmene i Gulfen, med historien om Santiago under huden:

Etter 84 dager uten fangst er den aldrende cubanske fiskeren Santiago en vits i landsbyen sin, de andre fiskerne gjør narr av ham og hans unge assistent får ikke lenger lov av foreldrene sine til å hjelpe ham. Santiago setter alle kluter til og drar langt til havs med fiskeutstyret sitt og på sitt 85. forsøk får han kongen av sverdfisker på kroken. Men avstanden mellom Santiago og land er stor og det store havet sliter ut både ham og fisken – og mere kan jeg ikke avsløre!

Historien kan høres enkel ut, men det er nettopp her Hemingway biljerte: Med få ord og enkel symbolikk gjenga han menneskets kamp med naturen, med seg selv, med fortiden og med andre mennesker. Naturskriving og maskulinitet var gjengangere i Hemingways verk - jakt, fiske, krig og naturopplevelser stod sentralt i hans bøker. Fortellingen er særlig god som lydbok. Løp og lån!