Hva er prisen for perfeksjon? Hva er grensen mellom en robot og en person?
Vi møter Bladerunner Rick Deckard, en replikant jeger, i en høyteknologisk og dystopisk fremtid med et sterkt preg av 1980-tallet. Sprøtt hår og neonlys er overalt, men er ikke i stand til å dekke forskjellene mellom rik og fattig, mellom jobbskaper og arbeider. Dette skaper en sterk underliggende stemning i Deckard’s jakt på en gruppe med replikanter av Nexus-6 modellen, ledet av Roy Batty.
Det er i jakten på Roy og hans gruppe at vi lærer at Nexus-6 modellen har et kort liv på kun noen få år, fordi jo lenger en replikant er i livet, jo større er sjansen for at de gjør opprør mot skaperne sine. Men dette er ikke den mest urovekkende oppdagelsen som Deckard gjør; Tyrell Corp, skaperne av replikantene, har eksperimentert med falske minner for å skape mer stabile replikanter i stand til å bedre gjemme seg blant mennesker med skremmende effektivitet.
Min tolkning er at perfeksjon leder til et kort liv fordi stjernen som skinner sterkest brenner fortest ut og at skillet mellom en person og en robot er erfaringene de har levd. Hva er din tolkning?
Anbefalt av Tommy på Hammerfest bibliotek