av Natalia Ginzburg
Natalia Ginzburg var en italiensk jødisk forfatter som levde fra 1916 til 1991. Hun har skrevet et stort antall romaner, noveller, essays og dramatiske verk. Noen få av dem er oversatt til norsk. ”È stato cosi” fra 1947 kom i norsk oversettelse som ”Det tørre hjertet” i år.
En navnløs kvinnelig jeg-forteller sier helt i starten av boka: ”Det var da han viste meg tegningen, og jeg tok revolveren opp av skrivebordsskuffen hans og skjøt ham. Jeg skjøt ham mellom øynene”. Et ekteskap som får en tragisk slutt blir beskrevet fra starten. Hun er en ung kvinne som forelsker seg i den mange år eldre Alberto. Og selv om han viser liten interesse for henne, eller kanskje nettopp derfor, fortsetter hun å være opptatt av ham. Og det blir da til at de gifter seg. Det kommer etter hvert også et barn. Alberto forsvinner ut på noen reiser alene, og kona tror han er sammen med en annen kvinne, noen som viser seg å være riktig. Han er imidlertid en mann som ikke har så mange sterke følelser, verken for kona, den andre kvinnen eller barnet. Det hverdagslige livet blir beskrevet over de 120 sidene som romanen varer. Ginzburg er opptatt av familierelasjoner. Her utforsker hun ekteskapet og kvinneroller gjennom bipersonene som omgir ekteparet. Albertos store kjærlighet Giovanna er nevnt, og vi møter også fortellerens venninne, Fransesca. Fortelleren er trofast mot sin utro ektemann, mens Fransesca velger å være fri, for å elske med hvem hun vil. Hun vil ikke kues.
Siden vi vet utfallet på dette ekteskapet, består spenningen i opprullingen av historien. Hvordan kunne det ende slik?
Randi Tellesbø
Barne- og ungdomsbibliotekar
Hammerfest bibliotek